NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Salix alaxensis

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3ab,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 150
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Salix alaxensis er pr. i dag kjent med 10 forekomster (mørketall 3) i 4 fylker (ST, No, Tr, Fi), hver forekomst med anslagsvis 5 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 150 individer.

Forventet levetid konklusjon 100 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat

Kriteriedokumentasjon

Vier-arten Salix alaxensis er en langlevd, nokså stor busk (opp til 2-3 m). Den er en meget hardfør, boreal til arktisk art fra nordvestlige Nord-Amerika og nordøstlige Asia (beringisk). Den plantes nå en god del som leskjerm og til pryd, særlig i Nord-Norge, men også i fjellstrøk i sør. Vier-artene er særbu med frøformering, men det er uvisst om begge kjønn er plantet i Norge. Vi har ikke sett hunnrakler på noen forvillete planter, og arten er ikke observert med kjønnet formering i Norge foreløpig. Den vokser klonalt med rotskudd eller blir spredt med hageutkast. Arten ble først påvist i naturen i 2007 og er til og med 2011 kjent fra ett sted i ST Trondheim og ni steder i de tre nordligste fylkene. Den kan komme til å ekspandere raskt dersom den begynner å frø-reprodusere. Den kan trolig vokse i de aller fleste naturtyper som Salix inntar i nordboreal sone, kanskje også i mellomboreal og i sørarktisk sone. Inntil frøreproduksjon blir påvist kan vi ikke konkludere med at denne arten blir noen risiko i norsk natur. Om den begynner å reprodusere vil trolig skadevirkningene bli meget begrenset. Den er ikke noen sterk konkurrent med for eksempel stedegne vierarter.

Først observert i Norge
No Rana: Mo - 2007
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
  • Asia

Nordlige Nord-Amerika, Nordøst-Asia.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Ukjent
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    2007 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Vier-arten Salix alaxensis er en meget hardfør, boreal til arktisk art fra nordvestlige Nord-Amerika og nordøstlige Asia (beringisk). Den plantes nå en god del som leskjerm og til pryd, særlig i Nord-Norge, men også i fjellstrøk i sør. Den er ikke observert med kjønnet formering i Norge foreløpig, men vokser klonalt med rotskudd etter blir spredt med hageutkast. Arten ble først påvist i naturen i 2007 og er til og med 2011 kjent fra ett sted i ST Trondheim og ni steder i de tre nordligste fylkene. Den vil trolig ekspandere raskt, særlig dersom den begynner å frø-reprodusere.

Naturtyper
  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Transportutbyggingsområder

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Skjerm/lebeplantning

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år