NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Celastrus orbicularis

Svartelistet

Høy risiko   HI:2ab,3df

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 2   Lengre enn 10 år eller 5 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1
Basert på Telling
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse
Forventet levetid konklusjon 30 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Kun utenlandsdata
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Kun utenlandsdata

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Dokumentert i utlandet

Kriteriedokumentasjon

Celastrus orbiculatus er en klatrende busk fra Øst-Asia. Arten har stor frøproduksjon, og frøene spres med fugl, en spredningsmåte som predisponerer for invasjon av kratt og skog. Den er økende populær som hagebusk, men er bare observert én eneste gang utafor hage, i Ak Asker: Sem, der den trolig ble sådd eller plantet ut av Stefan Murak i forbindelse med hans forsøk med honningplanter for bier, kanskje på 1960-tallet.

Det er foreløpig ikke registrert formering i norsk natur, men vi fører den opp som en mulig risikabel art. Den kan bli meget ekspansiv i kratt, skogkanter og skog og står på fareliste i en lang rekke land. I USA konkurrerer den med en stedegen art av samme slekt (noe den ikke kan gjøre i Norge), men i tillegg overvokser den, dynger ned og knekker busker og trær og tar helt over dominansen i vegetasjonen (se http://www.invasive.org/browse/subinfo.cfm?sub=3012). Den kan dermed føre til omfattende strukturendring i naturtyper, i tillegg til fortrengning. Utbredelsesmønstret som fremmedart i Nord-Amerika og Europa tyder imidlertid på at Norge muligens ligger litt for langt nord for den som aggressiv art. Arten føres til sin risikogruppe ut fra et føre-var-prinsipp.

Først observert i Norge
Ak Asker: Sem - 2008
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Øst-Asia.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Utlandet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium ikke observert
Generasjonstid
20 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    2008 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Celastrus orbicularis er en hagebusk (slyngplante) som er økende populær. Den er bare observert én eneste gangt utafor hage, i Ak Asker: Sem, der den trolig ble sådd eller plantet ut av Stefan Murak i forbindelse med hans forsøk med honningplanter for bier, kanskje på 1960-tallet. Arten er potensielt aggressiv.

Referanser

  1. URI

    • http://www.invasive.org/browse/subinfo.cfm?sub=3012
Naturtyper
  • lågurtskog

    • Edellauvtrær
  • høgstaudeskog

    • Edellauvtrær
Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Kun i fremtiden)
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Kun i fremtiden)
  • Tilsiktet utsetting - For honningproduksjon

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år