NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Potamopyrgus antipodarumvandrepollsnegl

Svartelistet

Høy risiko   HI:3a,3ei

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 3   Kan overføre stedegne parasitter til nye stedegne verter

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge
  • Kvantitative data finnes for utlandet

se referanser

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1000000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 5
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    50 år fra Kristiansand til Stavanger

c Naturtypekolonisering

  • Eutrofe ferskvann med god tilgang på detritus og diatomer og næringsrike brakkvannsområder, gjerne grov bunn og strømsatt, ned til omtrent 40 m dyp.

Kriteriedokumentasjon

Vandrepollsneglen, Potamopyrgus antipodarum, er opprinnelig hjemmehørende i New Zealand, men har invadert Australia, Nord-Amerika og Europa. Det er trolig at arten kom til Storbritannia i seilskutetiden ved at man tømte tønner med overskuddsdrikkevann etter hjemkomst fra for eksempel Australia. Arten spredte seg raskt videre i Europa til Tyskland, Danmark, Sverige og Finland i perioden 1900-1930. I Norge ble den først påvist i 1954.

I tillegg til tømming av drikkevann kan arten også spres med ballastvann og overlever i tarmen hos fugl. Mennesker kan spre arten med sølete støvler, klær og fiskeutstyr (Pagad 2011).

I Norge ble vandrepollsnegl første gang funnet i Gilsvann ved Kristiansand og i Stokkevannet ved Langesund i Telemark i 1954 (Økland 1957). Sommeren 1956 ble omtrent 2500 eksemplarer av arten funnet i Frierfjorden. Økland (1957) skriver at han ikke kunne påvise arten andre steder til tross for at kyststripen svenskegrensen - Kristiansand ble undersøkt som ledd i en kartegging av de norske ferskvannsneglenes utbredelse.

Men arten er senere påvist både i ferskvann og brakkvann fra Fredrikstad til Haugesund (Økland 1962). I august 2005 ble vandrepollsneglen også funnet i rikelige mengder i Lillevannet i Agdenes kommune i Sør-Trøndelag (Seland 2008). Innvandringen bør være av relativt ny dato fordi vannet inngikk i feltkurs ved NTNU fram til omkring 2000 (Vera Sandlund, pers. com.). Det er stor sannsynlig at arten kom dit med fugl.

Arten finnes i eutrofe ferskvann med god tilgang på detritus og diatomer og næringsrike brakkvannsområder, gjerne grov bunn og strømsatt, ned til omtrent 40 m dyp. Den tolererer stor variasjon i både vanntemperatur og saltholdighetkan. Den kan forekomme i svært høye tettheter.

Først observert i Norge
Stokkevann ved Langesund - 1954
Første observerte etablering i Norge
Stokkevann ved Langesund - 1954
Naturlig opprinnelse
  • Stillehavet Sør

Vandrepollsneglen er opprinnelig hjemmehørende i New Zealand, men har invadert Australia, Nord-Amerika og Europa. Man mener at arten kom til Storbritannia i seilskutetiden ved at man tømte tønner med drikkevann etter hjemkomst fra for eksempel Australia. Videre i Europa kom arten til Tyskland, Danmark, Sverige og Finland i perioden 1900-1930. I Norge ble den først påvist i 1954. Arten kan også spres med ballastvann og overlever i tarmen hos fugl. Mennesker kan spre arten med skitne støvler, klær og fiskeutstyr (Pagad 2011).

Vandrepollsnegl har både seksuell og partenogenetisk reproduksjon, og hunnene har yngelpleie slik at de juvenile sneglene "fødes" som små individer lik de voksne i utseende. Hver hunn produserer i gjennomsnitt 230 juvinile individer per år. De blir kjønnsmodne ved seks til ni måneders alder etter å ha oppnådd en størrelse på 3 til 3,5 mm. Levealderen regnes til litt mer enn ett år (Pagad 2011).

Kom til Norge fra
  • Ukjent

I Norge ble vandrepollsnegl første gang funnet i Gilsvann ved Kristiansand og i Stokkevannet ved Langesund i Telemark i 1954 (Økland 1957). Sommeren 1956 ble omtrent 2500 eksemplarer av arten funnet i Frierfjorden. Økland (1957) skriver at han ikke har kunnet påvise arten fra andre steder til tross for at bl.a. kyststripen svenskegrensen - Kristiansand er blitt undersøkt som ledd i en kartegging av de norske ferskvannsneglers utbredelse.

Senere er arten blitt påvist både i ferskvann og brakkvann fra Fredrikstad til Haugesund (Økland 1962, Solhøy 1970). I august 2005 ble vandrepollsneglen også funnet i rikelige mengder i Lillevannet i Agdenes kommune i Sør-Trøndelag (Seland 2008). Innvandringen bør være av relativt ny dato fordi vannet inngikk i feltkurs ved NTNU fram til omkring 2000 (Vera Sandlund, pers. com.). Det er kanskje sannsynlig at arten har kommet dit med fugl.

Årsak til tilstedeværelse
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge
  • Er risikovurdert i Utlandet

Vandrepollsneglen ble vurdert til Svartelista 2007 og fikk da karakteristikken 'høy risiko' (Gederaas m.fl. 2007). Det er gitt en grov risikovurdering i henhold til en beregnet 'biopollution level index' (BPL) for regioner i Østersjøen (Zaiko m.fl. 2011). Etter som vandrepollsnegl regnes som skadedyr er det gjort utallige studier om arten (se for eks. informasjon gitt av National Biological Information Infrastructure (NBII) og IUCN/SSC Invasive Species Spesialist Group (ISSG)).

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1800 - 2012
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall individer
    1019
    Antall forekomster
    90
    Forekomstareal
    97740
    Utbredelsesområde
    136

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Arten har direkte larveutvikling slik at når larvene klekkes, kommer de ut av hunnenes klekkeposer som små "voksne" individer. Hunnene produserer omkring 200 unge snegl pr. år, og de kan reprodusere partenogenetisk (Pagad 2011). Fordi arten ikke har planktoniske larver er egenspredningen langsom. Men dersom funnet av vandrepollsnegl i Lillevannet i Agdenes kommune (Seland 2008) skyldes spredning med fugl fra populasjoner på Sørlandet, kan det forventes at flere slike spredninger finner sted.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

I Europa har arten etablert seg i Finland (1926), i Østersjøen og Østersjølandene, Danmark (1915), Sverige (1920), Tyskland (1899), Storbritannia (1859), Belgia, Nederland, Frankrike, Irland og Sveits (Økland 1957).

Man mener at arten kom til Storbritannia i seilskutetiden ved at man tømte tønner med overflødig drikkevann ut i havneområdene etter hjemkomst fra for eksempel Australia. Arten kan også spres med ballastvann og overlever i tarmen hos fugl. Mennesker kan spre arten med skitne støvler, klær og fiskeutstyr (Pagad 2011).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Pagad, Shyama 2011. Potamopyrgus antipodarum
    • Økland, Jan 1962. Nye funn av sneglen Potamopyrgus jenkinsi (Smith) i Sør-Norge Fauna 15: 43-44
    • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Artsdatabanken, Norway 151 s.
    • Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natu Landbruksforlaget. Oslo 200 s.
    • Solhøy, Torstein 1970. Sneglen Potamopyrgus jenkinsi (Smidt) funnet ved Arendal Fauna 23: 135-136
    • Økland, Jan 1957. Litt om den eiendommelige brakkvannssneglen Hydrobius jenkinsi og en beskrivelse av de første funn i Norge Fauna 10: 1-11
    • Seland, Jan 2008. Vandresneglen Potamopyrgus antipodarum - ny art i Trøndelag Fauna 61: 16-19
    • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. 2011. Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach Biol. Invasions 13: 1739-1765
Naturtyper
  • Bioklimatiske soner

  • boreale og alpine områder

  • Bioklimatiske seksjoner

  • Klart kontinental seksjon

  • Marine vannmassetyper

  • Kystvann

  • Grunt fjordvann

  • Marine økoregioner

  • Nordsjøen

  • Skagerrak

  • Marint dallandskap

  • Åpent fjordlandskap

  • klar intermediær innsjø

  • sterkt ferskvannspåvirket fjord

  • middels ferskvannspåvirket fjord

  • Annen fast eufotisk saltvannsbunn

  • eufotisk brakkvannsfastbunn

  • eufotisk normal svak energi saltvannsfastbunn

  • littoralbassengbunn med periodisk havvannstilførsel

  • Fjæresone-vannstrand på fast bunn

  • middels energi fjæresone-vannstrand på fast bunn i salt vann

  • Strandberg

  • nedre strandberg

  • Stein-, grus- og sandstrand

  • stein-forstrand

  • Ferskvannssystemer

  • Hardbunn i marine systemer

  • stein og grov grus i marine systemer

  • blokker i marine systemer

  • vegger og overheng i marine systemer

  • kalksjø

  • poll

  • littoralbasseng

  • Hardbunn i ferskvann

  • blokker og fast fjell i ferskvann

  • Bløtbunn i ferskvann

  • silt- og leirbunn i ferskvann

  • Levende ferskvannsplanter

  • karplanter i ferskvann

Arten tolererer stor variasjon i både vanntemperatur og saltholdighet og finnes både i fersvann og estuarier. Her finnes arten i både mudder, sand, stein, og vegetasjon bare det er noe strømsterkt og gjerne høy primærproduksjon (Pagad 2011).

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med dyr og dyrefor