NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Crepidula fornicata

Svartelistet

Høy risiko   HI:3a,3d

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 3   Mer enn 10 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge
  • Kvantitative data finnes for utlandet

Arten har så langt bare opptrått med få individer der den er funnet i Norge. I Frankrike er det funnet konsentrasjoner opp mot 1750 /m2.

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 500
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

De publikasjoner som foerligger.

Forventet levetid konklusjon > 50 år
Grunnlag for forventet levetid

Kvalifisert antagelse. Arten har etablert seg på flere steder langs den sørlige del av norskekysten og har allerede vært her i ca. 50 år.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 5
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Utbredelsesmønsteret : Grimstad - Oslo og Grimstad - Kvitsøy.

c Naturtypekolonisering

  • Hardbunn, grov grusbunn, sittende på blåskjell, østers eller andre skalldyr.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Kun utenlandsdata
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Kun utenlandsdata

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Dokumentert i utlandet
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • LD: Kil

Kriteriedokumentasjon

Tøffelsneglen, Crepidula fornicata, kom første gang til Europa fra Nord-Amerika og til Liverpool Bay i Storbritannia i 1872, men denne populasjonen døde raskt ut (JNCC 2011). En ny etablering skjedde med en import av Crassostrea virginea til Essex i England i 1887 til 1890.
Tøffelsneglen må regnes som en mindre vanlig art i Norge. De første norske funn av tøffelsneglen var av tomme skall funnet i strandkanten litt sør for Grimstad i 1958 (Bergan 1969), og sommeren 1961 ble det første funn av en levende tøffelsnegl gjort ved Kragerø. I 1962 ble tøffelsneglen også funnet levende på 10-15 m dyp ved Skåtøy ved Grimstad (Semb-Johansson 1963). Senere er det gjort diverse funn fra Tjøme og sørover langs sørlandskysten og sommeren 1996 nord til Kvitsøy (Sjøtun 1997). I mai 2010 ble det gjort funn av to enkeltindivider i en blåskjellbanke på 50 cm dyp ved Sætrepollen i indre Oslofjord og i september 2011 ble det funnet tre individer opp på hverandre i en blåskjellbanke på 30 cm dyp ved Hui Syd i ytre Oslofjord (Pia Norling, pers. med.). Ingen av stedene er det funnet store forekomster. Det må forventes at den vil forekomme på hele kyststrekningen fra Østfold til Rogaland. Spredning nordover fra Rogaland er mer usikker, men ved en klimabetinget økning av sjøtemperaturen vil mulighetene for spredning nordover øke. Trolig er arten begrenset av vintertemperatur.
Arten har pelagiske larver og den mest sannsynlige årsak til spredningen er larvetransport med kyststrømmen.
Arten forekommer på hardbunn og grov grusbunn, sittende på blåskjell, østers eller andre skalldyr.
Arten konkurrerer med andre invertebrater som filtrerer vannsøylen etter næring (" filter-feeders"). Siden arten trenger et hardt underlag å feste seg på, forekommer den gjerne sammen med muslinger som lever i tette populasjoner. I østersoppdrett er tøffelsneglen sett på som en konkurrent til østersarter om plass og næring. Tøffelsneglen plasseres i kategorien høy risiko fordi den kan påvirke østers som er rødlistet (EN – sterkt truet) og blåskjell som er nøkkelart på hardbunn på grunt vann. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til denne vurderingen fordi det ikke har vært påvist effekter av tøffelsneglen i Norge til nå.

Først observert i Norge
Grimstad - 1958
Første observerte etablering i Norge
Kragerø - 1961
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Kom første gang fra Nord-Amerika til Storbritannia , Liverpool Bay, i 1872, men denne populasjonen døde raskt ut (JNCC 2011). En ny etablering skjedde med en import av Crassostrea virginea til Essex i 1887 til 1890.

Kom til Norge fra
  • Annet sted

De første norske funn av tøffelsneglen var av tomme skall funnet i strandkanten litt sør for Grimstad i 1958 (Bergan 1969), men sommeren 1961 ble det første funn av en levende tøffelsnegl gjort ved Kragerø. I 1962 ble den også funnet levende på 10-15 m dyp ved Skåtøy ved Grimstad (Semb-Johansson 1963). Senere er det gjort diverse funn fra Tjømø sørover langs sørlandskysten (Dommasnes og Schram 1973) og nord til Kvitsøy sommeren 1996 (Sjøtun 1997). I mai 2010 ble det gjort funn av to enkeltindivider i en blåskjellbanke på 50 cm dyp ved Sætrepollen i indre Oslofjord og i september 2011 ble det funnet tre individer opp på hverandre i en blåskjellbanke på 30 cm dyp ved Hui Syd i ytre Oslofjord (Pia Nordling, pers. com.). Den mest sannsynlige årsak til spredningen er larvetransport med kyststrømmen. .

Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge
  • Er risikovurdert i Utlandet

Arten ble vurdert til Norsk svarteliste 2007 og fikk da karakteristikken 'høy risiko' (Gederaas m.fl. 2007). Det er gitt en grov risikovurdering i henhold til en beregnet 'biopollution level index' (BPL) for regioner i Østersjøen (Zaiko m.fl. 2011).

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
3 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    01.05.1960 - 2011
    Sted
    Sørlandet- Vestlandet
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    Antall individer
    500 - Mørketall: 50
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 50
    Forekomstareal
    1200 - Mørketall: 20

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Crepidula fornicata må regnes som en mindre vanlig art i Norge. Ingen av stedene hvor arten er observert er det funnet store forekomster, og bare noen få ganger er det funnet kjeder med to eller tre dyr. Arten spres med pelagiske larver. Det må forventes at den vil forekomme på hele kyststrekningen fra Østfold til Rogaland. Spredning nordover fra Rogaland er mer usikker, men ved en klimabetinget økning av sjøtemperaturen vil mulighetene for spredning nordover øke. Trolig er arten begrenset av vintertemperatur (Eno m.f. 1997).

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Kom første gang fra Nord-Amerika til Storbritannia , Liverpool Bay, i 1872, men denne populasjonen døde raskt ut. En ny etablering skjedde med en import av Crassostrea virginea til Essex i 1887 til 1890 (Eno m.fl. 1997, JNCC 2011). Arten spredde seg både vest- og østover langs Storbritanias kyster til henholdsvis Pembrokeshire og Yorkshire (Graham 1988). Den etablerte seg så i Frankrike og Nederland, sannsynligvis med pelagiske larvetransport, eller med egen østersimport. Til Limfjorden i Danmark kom tøffelsneglen i 1934, sannsynligvis med østersimport fra Nederland. I 1950 hadde arten så spredd seg til det nordlige Kattegat, men ikke lengre syd (Jensen & Knudsen 1995). Samtidig dukket den opp ved Lysekil i Bohuslän. Her også sannsynligvis en egenspredning med planktoniske larver (Semb-Johansson 1963).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Jensen, Kathe R. Knudsen, Jørgen 1995. Annotated checklist of recent marine molluscs of Danish water 73
    • Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. 1997. Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
    • Graham, Alastair 1988. Molluscs: Prosobranch and Pyramidellid Gastropods - keys and notes for the identification of the species Synopses of the British Fauna (New Series) 2 (Second edition): 1-662
    • 2011. Crepidula fornicata JNCC (Joint Nature Concervation Committee) 1711
    • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Artsdatabanken, Norway 151 s.
    • Arne Semb Johansson 1963. Tøffelsneglen (Crepidula fornicata L.), et nytt element i norsk fauna Fauna 16: 16-22
    • Per Bergan 1969. Tøffelsneglen i Norge Fauna 22: 175-280
    • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. 2011. Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach Biol. Invasions 13: 1739-1765
    • Kjersti Sjøtun 1997. A new observation of Crepidula fornicata (Prosobranchia, Calypraeidae) in western Norway Sarsia 82: 275-276
    • Dommasnes, Are Schram, Thomas 1973. Nytt funn av tøffelsnegl, Crepidula fornicata L.) i Norge Fauna 26: 249-252
Naturtyper
  • Marine vannmassetyper

  • Atlantisk vann

  • Kystvann

  • Grunt fjordvann

  • Marine økoregioner

  • Nordsjøen

  • Skagerrak

  • poll

  • littoralbasseng

  • Saltvannssystemer

  • Hardbunn i marine systemer

  • stein og grov grus i marine systemer

  • flatt–sterkt hellende fast fjell i marine systemer

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Sekundær spredning fra naboland

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig