NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Campanula glomerata 'Superba'prakttoppklokke

Svartelistet

Vurdert under navnet
Campanula glomerata Superba
Høy risiko   HI:4a,2e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 20000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Prydtoppklokke er pr. i dag kjent med ca. 340 forekomster (mørketall 3)i alle fylker (18), hver forekomst med anslagsvis 20 individer. Dette gir et minimumsestimat på ca. 20.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat-låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Vi velger prosentvis beregning over PVAs my fordi sistnevnte ikke har fanget opp den jamne økningen i forekomster over lang tid.

c Naturtypekolonisering

  • Kultureng.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Prakttoppklokke Campanula glomerata 'Superba' er en langlevd flerårig art med klonal vekst (tilnærmet "eviglevende") og frøformering. Frøene spres passivt fra stive stengler. Arten er kommet inn som hagestaude, kanskje allerede på 1700-tallet, og har vært effektivt forvillet og naturalisert siden siste halvdel av 1800-tallet. Den har hatt en jamn ekspansjon siden første funn i 1863. Arten er meget populær som en av de aller mest hardføre av hagestauder. Den kan dyrkes opp til eller litt over (eller nord for) skoggrensa. Den sprer seg meget effektivt med jordstengler, men setter også av og til frø. Hoveddelen av spredningen skjer med plantedeler som blir gravd opp og kastet ut, eller ved vegetativ vekst fra hager ut i eng og skog. Det potensielle utbredelsesområdet er praktisk talt fylt, men med stort potensiale for fortetning.

Prakttoppklokke er særlig ekspansiv på gammel kultureng og invaderer tradisjonelt drevne enger (en sårbar og truet naturtype) når skjøtselen blir svakere eller opphører. I tillegg er den invasiv i flere typer skog og skogkanter, men her blomstrer den lite. Planten danner meget tette bestander (kloner) og fortrenger de fleste andre urter og graminider, men bare lokalt.

Først observert i Norge
Bu Øvre Eiker: "Sjelden ... ved Fiskumvandet" - 1863
Første observerte etablering i Norge
Bu Øvre Eiker: "Sjelden ... ved Fiskumvandet" - 1863
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Kultivar 'Superba' av en europeisk og vestasiatisk art.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1861 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    25 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    37 - Mørketall: 5

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    66 - Mørketall: 5

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    96 - Mørketall: 5

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    120 - Mørketall: 5

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    190 - Mørketall: 5

  7. Periode
    1980 - 2011
    Sted
    Fra Artskart supplert med tidligere funn
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    340 - Mørketall: 3
    Forekomstareal
    300000

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    250 - Mørketall: 5

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Prakttoppklokke Campanula glomerata 'Superba' har hatt en jamn ekspansjon siden første funn i 1863. Arten er meget populær som en av de aller mest hardføre av hagestauder. Den kan dyrkes opp til eller litt over (eller nord for) skoggrensa. Den sprer seg meget effektivt med jordstengler, men setter også av og til frø. Hoveddelen av spredningen skjer med plantedeler som blir gravd opp og kastet ut, eller ved vegetativ vekst fra hager ut i eng og skog. Det potensielle utbredelsesområdet er praktisk talt fylt, men med stort potensiale for fortetning.

Naturtyper
  • kunstmarkseng-kant

  • Kulturmark

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • lyngskog

  • svak lågurtskog

  • lågurtskog

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år