NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Arion vulgarisbrunskogsnegl

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:3a,4e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 4   Påvirke stedegne arter i betydelige deler av deres utbredelsesområde
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 3   Kan overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for utlandet

Proschwitz (se oppsummering Proschwitz 2009) har fulgt artens utbredelse i Sverige siden det første funnet i 1975.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Kun utenlandsdata
Andre trofiske interaksjoner Øvrige arter - Kun utenlandsdata

h Introgresjon

  • Dokumentert i utlandet

Kriteriedokumentasjon

Dette er en art som siden slutten av 1980-tallet har spredt seg til store deler av Norge, og i mange områder har blitt svært tallrik, både i hager og i en lang rekke naturtyper. Det er en overvekt av forekomster i eller i tilknytning til bebygde områder – barskogsområder unnvikes. Arten er alteter, og spiser en lang rekke vekstarter, både døde og levende, samt en del animalsk føde, fortrinnsvis dødt, men også i noen tilfeller levende. Bl.a. er så å si alle vekster som det er vanlig å ha i hager på menyen, og brunskogsneglen utgjør mange steder et betydelig problem for hageeiere og jordbrukere. Kermesbær (Phytolacca spp.), eføy, lavendel, juleroser (Helleborus spp.), vortemelk (Euphorbia spp.) og pelargonier (Pelargonium spp.) er blant de få vekstene som totalt unngår angrep.

Først observert i Norge
Kråkerøy (Fredrikstad), Langesund (Bamble) og Molde (Proschwitz og Winge 1994) - 1988
Første observerte etablering i Norge
1988
Naturlig opprinnelse
  • Europa Sør

Sør-Frankrike (Proschwitz 2009).

Kom til Norge fra
  • Annet sted

Ettersom arten i en årrekke har vært på rask spredning i en rekke europeiske land er det mer sannsynlig at den kom til Norge fra et av disse enn fra det opprinnelige utbredelsesområdet i Frankrike. Det er også sannsynlig at arten har blitt innført gjentatte ganger.

Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Gederaas mfl. (2007): høy risiko.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    - 28.06.1995
    Sted
    Torheim ved Nordfjordeid
    Fylkesforekomst
    • Sogn og Fjordane
    Antall individer
    1
    Antall forekomster
    1
    Kommentar
    Dolmen og Winge (1997)

  2. Periode
    - 2008
    Sted
    Kristiansand: ikke noe stort problem
    Fylkesforekomst
    • Vest-Agder
    Kommentar
    http://vestlandshagen.bergen360.no/-/bulletin/print/61729_bergen-kommune-har-ikke-et-snegle-problem

  3. Periode
    - 2009
    Sted
    "i Hedmark og Oppland er den bare så vidt registrert"
    Fylkesforekomst
    • Hedmark
    • Oppland
    Kommentar
    http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/56489/FOKUS%204%282%29_s112-113.pdf

  4. Periode
    - 2010
    Sted
    Hedmark er nesten fri for iberiaskogsnegl. Det var en populasjon i Elverum for noen år siden, men den er av de få som ble borte igjen. Ellers har jeg sett arten i Kongsvinger og på Espa.
    Fylkesforekomst
    • Hedmark
    Kommentar
    http://tpn.vg.no/intervju/tittel/2229

  5. Periode
    1988 - 2011
    Sted
    Hele Norge
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall individer
    776
    Antall forekomster
    148
    Forekomstareal
    201924
    Utbredelsesområde
    316
    Kommentar
    Har her bare basert alt på Artskart. Det er ingen grunn til å tro at arten mangler i He, Op, VA og SF.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Artskart presenterer funn fra alle fylker utenom Hedmark, Oppland, Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark. Tilleggslitteratur og andre internettsider gir også på et vis belegg for at arten er påvist også i Hedmark, Oppland, Vest.Agder og Sogn og Fjordane. Den skal også være påvist i Troms (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2563887.ece), men dokumentasjonen er mangelfull. Det er med andre ord all grunn til å tro at arten vil innta alle deler av Norge som har et klima som tillater overvintring.

Arten er ca. ettårig i Skandinavia, og de voksne dyrene legger ca. 400 egg i løpet av sensommeren (i Norge antakelig fra august og utover en stund), hvoretter de dør. Eggene klekkes etter ca. tre–fire uker, og det er ungdyrene som overvinter – såvidt vi vet kan ikke egg overleve vinteren på våre breddegrader. Dyrene blir kjønnsmodne etter ytterligere ca. fire uker, og dyr som klekkes sent på året vil ikke bli kjønnsmodne før neste vår, etter vinterdvalen.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Artens raske ekspansjon i Mellom-Europa startet på 1960-tallet og intensivertes på 1970-tallet (Proschwitz og Winge 1994). Første funn i Sverige i 1975, og utviklingen er fulgt tett etter dette, se f.eks. Proschwitz (2010).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Dolmen D. og Winge K. 1997. Boasneglen (Limax maximus) og iberiasneglen (Arion lusitanicus) i Norge; utbredelse, spredning og skadevirkninger Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4: 24+9 s.
    • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Artsdatabanken, Norway 151 s.
    • Proschwitz T.v. 2010. Faunistical news from the Göteborg Natural History Museum 2009 – snails, slugs and mussels – with some notes on Pupilla pratensis (Clessin) – a land snail species new to Sweden Göteborgs Naturhistoriska Museum Årstryck 2010: 41–62
    • Proschwitz T.v. 2009. Snigel – fridstörare i örtagården. Vetenskap och fakta Bohusläns museums förlag 160 s.
    • Proschwitz T.v. og Winge K. 1994. Iberiaskogsnegl – en art på spredning i Norge Fauna, Oslo 47 (3): 195–203
Naturtyper
  • Fastmarksskogsmark

  • øvre leirflomskog

    • moderat fremmedartsinnslag
  • Skrotemark

  • kunstmarkseng-kant

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • Næringsutbyggingsområder

  • deponi for organisk avfall

  • park

  • kirkegård

  • Våtmarkssystemer

Arten finnes i et vidt spekter av naturtyper, men hovedsakelig i eller i nærheten av menneskepåvirkete områder.

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med hageplanter

    (Pågående)
  • Utilsiktet introduksjon - Med garteri-/planteskolevarer

    (Pågående)
  • Utilsiktet spredning - Fra hagebruk

    (Pågående)
  • Utilsiktet introduksjon - Med hageavfall/avfall fra gartneri eller planteskole

    (Pågående)
  • Utilsiktet introduksjon - Med planter med jord

    (Pågående)
  • Utilsiktet introduksjon - Med masse

    (Pågående)
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)