NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Viviparus viviparusbuttelvesnegl

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,2e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 1   Mindre enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Kriteriedokumentasjon

Det er usikkert i hvor stor grad denne arten på egen hånd sprer seg bort fra de stedene den har blitt satt ut, men ettersom den trives i rennende vann, er det grunn til å tro at elver og bekker nedstrøms lettere kan la seg kolonisere, til tross for at arten er vivipar og "føder" relativt store under. Stedvis er arten ganske tallrik, og ettersom individene er store, kan man anta at den både som konkurrent i matfatet og ved at den opptar en del plass vil kunne ha en viss effekt på stedegne arter. Den kan imidlertid ikke anses som noen vesentlig trussel mot norsk natur.

Først observert i Norge
I sjøer og tjern hist og her omkring Oslo (Friele 1853) - <1853
Første observerte etablering i Norge
Friele (1853) - <1853
Naturlig opprinnelse
  • Europa Sør

Mellom- og Øst-Europa (Glöer 2002).

Kom til Norge fra
  • Ukjent

Arten er ganske sikkert bevisst innført, og kan gjerne ha kommet fra et sted hvor arten finnes naturlig.

Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1897 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

På grunn av at arten er vivipar (ungene er ca. 6 mm lange når de forlater foreldredyret), har den liten mulighet for passiv spredning, og spredningshastigehten blir følgelig lav (Økland og Økland 2002).

Norske forekomster:

Oslo-området, hist og her (Friele 1853).

Båntjern, Oslo 1969 (Artskart).

Frognerdammen, Oslo &lt;1897, 1957 (Tidemand-Ruud 1898, Økland 1990. Økland og Økland (2002) hevder at utsettingen har funnet sted ca. 1885, uten å argumentere for dette).

Ulvenvann, Lier/Asker, 1957, 1993, 2000, 2005 (Økland 1990, Midtgaard 1993, K.M. Olsen upubl.)

Nordvannet, Asker 2009 (K.M. Olsen upubl.)

Padderudvann, Asker 1957 (Økland 1990).

Hogastadvann, Asker 1957 (Økland 1990).

Finnsrudvann, Asker (Økland 1990).

Brendsrudvannet, Asker 1957, 2010 (Økland 1990, K.M. Olsen upubl.)

Svartkulp, Oslo 2002 (Blindheim mfl. 2003).

Bogstadvann, Oslo 2004 (Olsen og Reiso 2005).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Økland J. og Økland K.A. 2002. Snegler i ferskvann og databaser med artsfunn i Norge Fauna, Oslo 55 (3): 116–135
    • Midtgaard F. 1993. Fokus på norske landsnegl Fauna, Oslo 46 (4): 230–231
    • Olsen K.M. og Reiso S. 2005. Biologiske undersøkelser i innsjøer i Oslo kommune 2004 Siste Sjanse-notat 2005-17 10+9 s.
    • Tidemand-Ruud J. 1898. Land- og ferskvandsmollusker i Kragerø omegn Nyt Magasin for Naturvidenskaberne 34: 241–248
    • Økland, J. 1990. Lakes and snails. Environment and Gastropoda in 1,500 Norwegian lakes, ponds and rivers. Universal Book Services/DR. W. Backhuys. 516 s
    • Blindheim T., Bendiksen E., Olsen K.M. og Reiso S. 2003. Kartlegging av naturtyper i Oslo kommune 2002 Siste Sjanse-notat 2003-2 63 s.
    • Friele J. 1853. Norske Land- og Ferskvands-Mollusker, som findes i Omegnen af Christiania og Bergen Feilberg & Landmark. Christiania V+65 s.
Naturtyper
  • mellomfast sedimentasjons-bunn

  • kalkfjellbunn i stille vann

  • kalkfjellbunn i vann i bevegelse

  • Eufotisk organisk ferskvannsbunn

Kalkrike stillestående og svakt rennende ferskvannsforekomster, gjerne i elver. Ofte på nokså dypt vann. Tåler inntil 3 ‰ saltholdighet, men er ikke funnet i brakkvannsbiotoper i Norge.

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Estetisk beplantning

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)