NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Harmonia axyridisharlekinmarihøne

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4,3d

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 4   Mer enn 30 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

Første funn ble gjort i 2006 på importplanter. Senere kom funn fra det som antas å være en etablert bestand i Oslo (november 2007), og videre funn etter gjentatt oppfordringer til publikum. Det største funnet ble gjort i Åndalsnes hos et tømmerimportfirma hvor det ble anslått å være mellom 2000-3000 dyr (Staverløkk & Sæthre 2008).

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

Det finnes ingen tilgjengelige data som muliggjør en tilfredsstillende vurdering av artens forventede levetid i Norge

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 33
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    De tilgjengelige data på arten er kjørt i R-script spredning på kommunenavn. Utfallet ble 33+-11km/år

    McCorquodal (1998) vurderer spredningshastigheten til 442 km pr. år basert på data fra Canada. Dette estimatet tar høyde for både artens egen spredningskapasitet og ved menneskers ubevisste hjelp. Disse tallene virker å være irrelevante for norske forhold på basis av registrert spredningshistorikk.

    Data fra Storbrittania som peker på en spredningshastighet på gjennomsnittlige 56 km/år^-1 mellom 2004-2006 er (Brown et al. 2008b) nok mer presis for å være artens spredningshastighet.

c Naturtypekolonisering

  • Hager, parker/grøntanlegg, frukthager.

    Arten ser ut til å kunne bli raskt flertallig i bystrøk.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Kun utenlandsdata
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Kun utenlandsdata
Predator-bytte-interaksjoner Øvrige arter - Kun utenlandsdata

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Konstruert fastmark

Kriteriedokumentasjon

Arten vurderes til svært høy risiko med basis i dokumentasjonen under. Harlekinmarihøna har siden 2006 trolig etablert seg flere steder i Norge. Den er rask til å formere seg og kan være en vesentlig predator på bladlus og andre insekter under de rette forhold og kan tenkes å fortrenge flere av våre stedegne arter av marihøner som også spiser plantesugere (plantelus, sikader og teger), deriblant rødlistearter (vurdert til små effekter på stedegne og truete arter). Arten vil trolig etablere seg permanent i Norge og vurderes til å ha høy spredningshastighet (mer enn 30 km/år). Vi har hittil ikke sett et omfattende utbrudd av denne arten i Norge slik som i andre deler av Europa. Det er derimot for tidlig å utelukke at harlekinmarihøna vil ha negativ effekt på norsk natur i fremtiden, så det er et stort behov for å overvåke denne artens videre utvikling i Norge.

Først observert i Norge
Oslo - 2006
Første observerte etablering i Norge
Oslo - 2008
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Arten har sitt opprinnelsesområde i Sentral- og Øst Asia. Den er blitt introdusert som biologisk kontrollagent på blant annet bladlus i flere land i Europa på 1990-tallet. Arten ble første gang funnet i Norge i 2006 på importerte grøntanleggsplanter fra Nederland (Staverløkk 2006). Arten ble antatt etablert da det ble påvist egg, larver og pupper ved to steder i Oslo i 2008.

Kom til Norge fra
  • Annet sted

I Norge ble arten først oppdaget som blindpassasjer på grøntanleggsplanter i 2006. I november 2007 ble de første ville dyrene funnet og levert NHM i Oslo, mens i 2008 ble det funnet egg, larver og voksne på planter flere steder i Oslo. Det er også påvist dyr som har kommet med trelast fra USA.

Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge
  • Er risikovurdert i Utlandet

Arten er tidligere risikovurdert for Statens landbrukstilsyn i 2001 (SL 2001) i forbindelse med søknad om bruk av arten i økologisk bekjempelse av skadedyr. Den gang ble søknaden avslått på grunnlag av flere rapporter som konkluderte med at arten har negative effekter på miljøet.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    2006 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall individer
    165
    Antall forekomster
    41
    Forekomstareal
    116562
    Utbredelsesområde
    68

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Arten ble først registrert på importerte grøntanleggsplanter fra Nederland, våren 2006. I Nederland er arten vidt utbredt samtidig som en stor del av importen av grøntanleggsplanter til Norge skjer fra Nederland. Importen av grøntanleggsplanter er en effektiv vektor for spredning av fremmede arter ettersom dette er planter som produseres utendørs og blir fraktet med jord til importlandet. En annen viktig faktor er tiden på året disse plantene eksporteres/importeres. Flere insektarter overvintrer i bark og greiner på trær. Taxus- og Thujabusker er tette vintergrønne bartrær som er egnede skjulesteder for insekter. Noen overvintrer, andre gjemmer seg i plantene på det tidspunktet når planten blir gravd opp og fraktet til Norge (Staverløkk 2006).

I Norge har vi ikke sett den samme spredningshastigheten som i Storbritannia og ellers i Europa. Det er grunn til å tro at klimatiske forhold regulerer artens utbredelse her nord. Dette vil kunne gi en lavere risikostatus enn hva tidligere antatt basert på spredningshastigheten i Norge vs. Europa. På den andre siden vet man at invaderende arter ofte trenger en tid å «aklimatisere» seg på før de begynner å spre seg med relativt høy hastighet. Muligens trenger harlekinmarihøna en slik periode for å tilpasse seg det norske klimaet, og at vi vil se en sterkere spredning i årene som kommer.

Når det gjelder funn i Norge er dette i stor grad enkeltfunn på forskjellige steder, bortsett fra Oslo som har flere enkeltfunn på et relativt lite areal. Grunnet stor medieoppmerksomhet og oppfordring til publikum om å melde ifra om funn av denne arten, har vi gjennom dette fått et godt bilde av artens tilstedeværelse i Norge.

Potensielt utbredelsesområde - De eneste stedene arten er funnet etablert (med egg, larver og pupper) er Oslo og Tvedestrand. I Oslo er det gjort funn flere år på rad så her kan man rimelig sikkert si at arten er/var etablert. De andre funnene er voksne individer som kan være rømt fra planteimportsteder i nærheten og som derfor ikke tilhørte en etablert bestand.

Det er gjort gjentatte funn av voksne individer som blindpassasjerer på same type planter i årene etter det første funnet på importplanter (Staverløkk og Sæthre 2008).

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Harlekinmarihøna ble først registrert i Danmark i 2006 og i Sverige i 2007. En oversikt over spredningsløpet i Europa er sammenfattet av Brown med flere (2008a).

I Storbritannia har de hatt en overvåking av arten siden den først ble registrert på øya i 2004. I løpet av få år spredte den seg til store deler av de britiske øyer, med flest rapporter og størst tetthet i sør. I London er den ekstremt vanlig og det kan virke som parkanlegg og hager i bystrøk er en nisje denne arten kan utnytte bedre enn andre marihønearter (Roy & Migeon 2010).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Staverløkk, A. & Sæthre, M.-G. 2008. Funn av harlekinmarihøna Harmonia axyridis i Norge Insekt-Nytt 33: 8-12
    • Staverløkk, A. 2006. Fremmede arter og andre uønskede blindpassasjerer i import av grøntanleggsplanter. (Occurrence of alien species and other unwanted stowaways in imported horticultural plants.) M.Sc. University of Life Sciences (UMB) 111pp.
    • Statens Landbrukstilsyn 2001. Assessment of Harmonia axyridis. Seksjon plantevernmidler. Internt arbeidsdokument.
    • Beetle Base 2011. http://www.beetlebase.com/
    • Majerus, M., Strawson, V. & Roy, H.E. 2006. Th e potential impacts of the arrival of the harlequin ladybird, Harmonia axyridis (Pallas) (Coleoptera: Coccinellidae), in Britain. Ecological Entomology 31: 207–215
    • Staverløkk, A., Sæthre, M.-G. & Hågvar, E. 2007. A review of the biology of the invasive harlequin ladybird Harmonia axyridis (Pallas, 1773) (Coleoptera, Coccinellidae). Norwegian Journal of Entomology 54: 97-104
    • McCorquodale, D.B. 1998. Adventive lady beetles in eastern Nova Scotia, Canada. Entomological News 109: 15-21
    • Pell, J.K., Baverstock, J., Roy, H.E., Ware, R.L. & Majerus, M.E.N. 2008. Intraguild predation involving Harmonia axyridis: a review of current knowledge and future perspectives. Biocontrol 53: 147-168
    • Raak-van den Berg, C.L., Hemerik, L., Jong, de P.W. & Lenteren, van J.C. 2011. Mode of overwintering of invasive Harmonia axyridis in the Netherlands BioControl 1-14
    • Brown, P. M. J., Adriaens, T., Bathon, H., Cuppen, J., Goldarazena, A, Hagg, T., Kenis, M., Klausnitzer, B. E. M., Kovar, I., Loomans, A. J. M., Majerus, M. E. N., Nedved, O., Pedersen, J., Rabitsch, W., Roy, H. E., Ternois, V., Zakharov, I.A., Roy, D. B. 2008a. Harmonia axyridis in Europe: spread and distribution of a non-native coccinellid. BioControl 53: 5–21
    • Brown, P. M. J., Roy, H. E., Rothery, P., Roy, D. B., Ware, R. L., Majerus, M. E. N. 2008b. Harmonia axyridis in Great Britain: analysis of the spread and distribution of a non-native coccinellid Springer Netherlands 55-67
    • Lenteren, van J.C., Loomans, A.J.M., Babendreier, D., Bigler, F. 2008. Harmonia axyridis: an environmental risk assessment for Northwest Europe BioControl 53: 37-54
Naturtyper
  • Åker og kunstmarkseng

  • Våtmarkssystemer

  • Levende planter på land

  • Levende vedaktige planter

  • boreale og alpine områder

  • Konstruert fastmark

  • Kulturmarkseng

Arten er en generalist på bladlus, plantesugere og andre smådyr og har vist en raskere formering, hurtigere forasjering og bedre forsvar enn andre marihønearter, noe som gjør harlekinmarihøna til en art man bør holde øye med i norsk natur. Dette tatt i betrakting så er en negativ påvirkning på andre arter, som ikke er byttedyr, nærmest uunngåelig (Majerus 2006, Pell et al. 2008).

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med hageplanter

    (Pågående)
  • Utilsiktet introduksjon - Med bearbeidet trevirke

    (Pågående)
  • Utilsiktet introduksjon - Med emballasje

    (Pågående)
  • Utilsiktet spredning - Fra planteskoler

    (Pågående)
  • Utilsiktet spredning - Fra handel

    (Pågående)
  • Utilsiktet spredning - Fra turisme

    (Pågående)
  • Utilsiktet introduksjon - Med planter med jord

    (Pågående)
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)