NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Macrolophus melanotoma

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:1,3h

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 1   Mindre enn 10 år eller 5 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 1   Mindre enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 3   Kan overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år:
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:
    Kvalifisert anslag. Spredningshastighet kan ikke statistisk beregnes

Økologisk effekt

h Introgresjon

  • Dokumentert i utlandet

Kriteriedokumentasjon

En sjekk av importerte dyr i forbindelse med dette arbeidet viser at det er M. pygmaeus og ikke M. melanotoma som brukes i Norge under produktnavnet M. caliginosus (som er et synonym til M. melanotoma). Det er dermed usikkert om M. melanotoma noen gang har vært introdusert til Norge. Risikovurderinger skal i dette arbeidet ikke utføres for arter som introduseres, men som også finnes naturlig i Norge.

Først observert i Norge
Vet ikke
Naturlig opprinnelse
  • Europa Sør
Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
Tidligere økologisk risikovurdering

Arten brukes idag som nyttedyr i norske veksthus mot kvitfly/mellus (Homoptera: Aleyrodidae) og spinnmidd (Acari: Tetranychidae). Det hersker stor usikkerhet om hvilken art det her dreier seg om. EPPO skriver på sin oversikt over anbefalte komersielle nyttedyr at Macrolophus pygmaeus var tidligere på en positivliste under navnet Macrolophus melanotoma (syn= Macrolophus calignosus). Denne feilen ble funnet og rettet opp i 2009 slik at arten som idag står oppført på lista er M. pygmaeus (Anonymous 2011). M. melanotoma (syn= M. calignosus) har aldri vært ment å stå på EPPO sine lister. Dersom nyttedyrprodusentene også har denne feilen i sine system, betyr det at det er M. pygmaeus som importeres og ikke M. melanotoma.

Dette kan bety at all dokumentasjon som ble gjennomgått, i forbindelse med godkjenning av arten til bruk i norske veksthus skulle ha omhandlet M. pygmaeus. All dokumentasjon som ble gjennomgått ved godkjenning omhandler M. calignosus.

En artikkel fra 2006 viser at M. pygmaeus og M. melanotoma (syn= M.calignosus) er to gode arter (Martinez-Cascales et al. 2006a). M. pygmaeus finner vi også naturlig i norsk natur.

Martinez-Cascales med flere (2006b) finner at komersielle produkter på det europeiske markedet har forvekslet artene fra å være M.calignosus til å faktisk være M. pygmaeus.

En sjekk av importerte dyr i forbindelse med dette arbeidet viser at det er M. pygmaeus som brukes i Norge.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduserer utelukkende eller hovedsakelig innendørs
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Arten er ikke rapportert fra friland i Norge og anses å ha små sjanser til å etablere en levedyktig bestand gjennom et helt år. Individer som forviller seg til friland på vår/sommer vil sannsynligvis ha mulighet til å holde det gående gjennom sommeren under norske forhold.

Det viser seg imidlertid at arten som importeres til Norge er M. pygmaeus. Denne arten er naturlig i Norge og er kjent fra Østlandet, men det er gjort to nye funn fra Trøndelag (ST) og i Sunndalen (M & R). Det er dermed usikkert om disse funnene representerer nyfunn av naturlige populasjoner eller om de stammer fra rømte eksemplarer fra drivhus.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Dyr under navnet M. caliginosus (=melanotoma) er mye brukt i veksthus over hele Europa. Den ble distribuert for første gang i 1990 (Anonymous 2011). Dette viser seg imidlertid i stor grad å være M. pygmaeus. I vilken grad den ekte M. melanotoma brukes er ikke kjent.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Martinez-Cascales, J.I., Cenis, J.L. & Sanchez, J.A. 2006b. Differentiation of Macrolophus pygmaeus (Rambur 1839) and Macrolophus melanotoma (Costa 1853) (Heteroptera: Miridae) based on molecular data IOBC/wprs Bulletin 29 (4): 223
    • Anonymous 2011. Commercially used biological control agents -Insecta, Hemiptera/Heteroptera EPPO Accessed: 11/2011
    • Martinez-Cascales, J.I., Cenis, J.L., Cassis, G., Sanchez, J.A. 2006a. Species identity of Macrolophus melanotoma (Costa 1853) and Macrolophus pygmaeus (Rambur 1839) (Insecta: Heteroptera: Miridae) based on morphological and molecular data and bionomic implications Insect Systematics & Evolution 37: 385-404
Naturtyper
  • Kulturmarkseng

Arten brukes i bekjempelse av skadedyr i veksthusproduksjon av blant annet tomat, agurk og prydplanter. Den er en effektiv predator på midd, bladlus og mellus/kvitfly.

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Biologisk bekjemping

    (Pågående)
  • Utilsiktet spredning - Fra gartneri

    (Pågående)