NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Molgula manhattensismanhattansekkdyr

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:2a,2e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 1   Mindre enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon >50 år
Grunnlag for forventet levetid

Arten har få registreringer i Norge. I Europa er den vanlig på britiske øyer og vestkysten av Frankrike. I Norge kan arten forventes å tilta ved klimaendring (høyere temperatur)

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 0,3
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Det foreligger ikke informasjon som tyder på at arten er i spredning i Norge. Data fra utlandet er usikre på grunn av forvekslinger med nærstående arter.

c Naturtypekolonisering

  • Sitter fast på stein, alger, skjell, gjerne i klynger, på både bløt og hard bunn, i havnebasseng og estuarier ned til omkring 400 m dyp.

Kriteriedokumentasjon

Molgula manhattensis er et sekkdyr som finnes på hardbunn eller festet til objekter på bløtbunn (småstein, skallfragmenter, alger) ned til ca. 90 m dyp. Den er tolerant til lave saltholdigheter, forurensninger og lave oksygenverdier. På kontinentet forekommer den ofte i estuarier og havneområder. I vest-Europa er arten rapportert helt tilbake til 1760, og i dag er arten funnet langs kystene av vest-Europa fra Portugal til Storbritannia og Skandinavia. Arten har hele tiden vært taksonomisk vanskelig og det er beskrevet en rekke synonymer. Det har lenge vært uklart om arten opprinnelig er en vest-Europeisk art som har spredt seg med planktoniske larver til Øst-Amerika eller om spredningen har skjedd med skipsfart fra Amerika til Europa. Nyere genetiske undersøkelser indikerer at arten er naturlig forekommende i Nord-Amerika, men det er fortsatt uklart om den er naturlig forekommende også i Europa eller introdusert her. Arten regnes som fremmed for Norge, men dette er altså usikkert.

Det foreligger noen få registreringer av Molgula manhattensis fra Vestlandet og Trøndelag. Det er ikke kjent nyere norske funn. Arten synes derfor ikke å ha noen aktiv spredning i Norge. Data om spredning fra utlandet er usikre på grunn av forvekslinger med nærstående arter.

Molgula manhattensis vil konkurrere om plass med andre påvekstarter. De økologiske effektene synes imidlertid å være små.

Først observert i Norge
Vestlandet - før 1900
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Langs den østamerikanske kysten er Molgula manhattensis utbredt fra Maine til Florida og Texas (typelokalitet: New York havn, 1843). I vest-Europa er arten rapportert helt tilbake til 1760, og i dag er arten funnet langs kystene av vest-Europa fra Portugal til Storbritannia og Skandinavia. Arten har hele tiden vært taksonomisk vanskelig og det er beskrevet en rekke synonymer (se Hartmeyer 1923). Det har lenge vært uklart om arten opprinnelig er en vest-Europeisk art som hsr spredt seg med planktoniske larver til Øst-Amerika eller om spredningen har skjedd med skipsfart fra Amerika til Europa. Nyere genetiske undersøkelser indikerer at arten er naturlig forekommende i Nord-Amerika, men det er fortsatt uklart om den er naturlig forekommende også i Europa eller introdusert her (Haydar m.fl. 2011). Muligens har arten tidligere hatt større utbredelse i Europa enn i dag. Hartmeyer (1923) antar at arten i den post-glaciale periode har vært utbredt i hele Skandinavia. Arten regnes her som fremmed for Norge, men dette er altså usikkert.

Kom til Norge fra
  • Annet sted

Arten kom sannsynligvis til Norge med pelagiske larver fra østkysten av Storbritannia og er funnet i området Bergen - Trondheimsfjorden.

Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Molgula manhattensis ble vurdert til Svartelista 2007 og fikk da karakteristikken 'høy risiko' (Gederaas m.fl. 2007).

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    - 1960
    Fylkesforekomst
    • Hordaland
    Antall forekomster
    1
    Kommentar
    Museumseksemplar, bekreftet av Millar (1966)

  2. Periode
    - 1966
    Sted
    Sogn og Fjordane
    Fylkesforekomst
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    1
    Kommentar
    Museumseksemplar, bekreftet av Millar (1966)

  3. Periode
    - 1990
    Sted
    Trondheimsfjorden
    Fylkesforekomst
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    1
    Kommentar
    Funn rapportert av Brattegard & Holthe (2001)

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Det foreligger noen få registreringer av Molgula manhattensis fra Vestlandet og Trøndelag. Det er ikke kjent nyere norske funn. Arten synes derfor ikke å ha noen aktiv spredning i Norge.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

I vest-Europa er arten rapportert helt tilbake til 1760 (Nederland). I dag er arten funnet langs kystene av vest-Europa fra Portugal til Storbritannia og Skandinavia. Spredningshistorien er imidlertid uklar fordi arten hele tiden har vært taksonomisk vanskelig og det er beskrevet en rekke synonymer (se Hartmeyer 1923). Enkelte tidlige forskere som Hartmeyer (1923) antar at arten har vært i Europa siden istiden og at den i den post-glaciale periode har vært utbredt i hele Skandinavia.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Hiscock, K. 2008. Molgula manhattensis. Sea grapes. Marine Life Information Network. www.marlin.ac.uk/speciesinformation 2 s
    • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Artsdatabanken, Norway 151 s.
    • Dewarumez, J.M., Gevaert, F., Masse, C., Foveau, A., Desroy, N., Grulois, D. 2011. Les espèces marines animales et vegetales introduites dans le bassin Artois-Picardie UMR CNRS 8187 LOG et Agence de l'Eau Artois-Picardie 140 s
    • Hartmeyer, R. 1923. Ascidiacea (Part I) Danske Ingolf-Expeditionen 2 (6): 1-365
    • Haydar, D., Hoarau, G., Olsen, J.L., Stam, W.T., Wolff, W.J. 2011. Introduced or glacial relict? Phylogeography of the cryptogenic tunicate Molgula manhattensis (Ascidiacea, Pleurogona) Diversity and Distributions 17: 68-80
    • Brattegard, T., Holthe, T. 2001. Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway Utredning for DN 1997-1. Oppdatering av utredning. www.dirnat.no
    • Millar. R. H. 1966. Tunicata Ascidiacea Marine Invertebrates of Scandinavia 1: 1-123
Naturtyper
  • eufotisk brakkvannsfastbunn

  • eufotisk normal svak energi saltvannsfastbunn

  • Konstruert saltvannsbunn

  • Hardbunn i marine systemer

  • stein og grov grus i marine systemer

  • Levende organismer med karbonatsubstrater

  • Levende marine planter

  • Annen fast eufotisk saltvannsbunn

Molgula manhattensis finnes på hardbunn eller festet til objekter på bløtbunn (småstein, skallfragmenter, alger) ned til ca. 90 m dyp. Den er tolerant til lave saltholdigheter, forurensninger og lave oksygenverdier. På kontinentet forekommer den ofte i estuarier og havneområder (Hiscock 2008, Dewarumez m.fl. 2011).

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Vektor ukjent

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
  • Utilsiktet spredning - Ukjent spredningsvei

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år