NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Sargassum muticumjapansk drivtang

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,4d

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 3   Mer enn 10 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 4   Negativ effekt på den langsiktige bestandsutviklingen eller forårsake en signifikant reduksjon av bestandsstørrelsen til minst én truet art eller nøkkelart
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 3   I opptil 10 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge
  • Kvantitative data finnes for utlandet

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

Arta er vanleg og har store lokale bestandar mange stader.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år:
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Registrering av spreiing langs kysten

c Naturtypekolonisering

  • Sukkertarehabitat, sandbotnhabitat og ålegrashabitat

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Truet art / nøkkelart - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Sukkertareskog Skagerrak
    • Sukkertareskog Nordsjøen

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Dokumentert i utlandet
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Saltvannssystemer: Tareskogsbunn
    • NA Saltvannssystemer: Annen fast eufotisk saltvannsbunn

Kriteriedokumentasjon

rgassum muticum vil lokalt fortrengja sagtang (Fucus serratus), ålegras (Zostera marina) og sukkertare (Saccharina latissima) i det øvre utbreiingsområdet til sukkJapansk drivtang er mest vanleg i store fjøredammar og i sjøsona til 2 m djup. Arta kan finnast djupare. Den er ofte flekkvis førekommande ogogogog og og veks i ei blanding med andre artar til 2 m djup. Japansk drivtang veks oftast på fjell og stein, men kan også vera festa på småstein og skjel og vera talrik i blautbotnhabitat, t.d. i ålegrasenger. Atra kan A Japansk drivtang Japansk drivtang varierer i førekomst, men kan enkelte stader danna flekkvise soner i den øvre delen av sjøsona og vil lokalt kunna fortrengja sagtang (Fucus serratus), ålegras (Zostera marina) og sukkertare (Saccharina latissima) i det øvre utbreiingsområdet til sukkertare. Japansk drivtang kan veksa til planter som er meir enn ein meter lange i løpet av ein sommarsesong. Etablering av japansk drivtang vil kunna endra lokal samansetnad av fauna assosiert med makrofyttar, ved å husa spesielle artar i ulike mengder. Om hausten blir plantebiomassen brote ned og går i oppløysing, og denne prosessen kan føra til lokal oksygenmangen og reduksjon av dyreliv.

Arta nærmar seg sannsynlegvis sine yttergrenser for spreiing i Noreg, og har etter ei rask spreiing nord til Sogn og Fjordane berre spreidd seg langsomt lenger nordover. Den nordlegaste registreringa er no på Runde. Sannsynlegvis er spreiinga nordover avgrensa av redusert reproduksjon under låg sommartemperatur. Arta krev marine tilhøve og er ikkje funnen innover i fjordar som har sesongmessige brakkvasslag. Lokalt er arta elles vanleg til svært vanleg på beskytta eller semi-eksponerte lokalitetar innan utbreiingsområdet. Observasjonar av lokale førekomstar viser ar-til-år variasjonar, men også at arta jevnt over blir vanlegare og lokalt meir utbreidd. Det er difor ingen grunn til å anta at arta vil gå ut av norsk algeflora innan dei neste 1000 år. Langtidsregistreringar frå Limfjorden i Danmark har vist at S. muticum har auke i mengde samstundes som lokale nøkkelartar har minka. I Noreg er det observert at S. muticum kan etablera seg i tette bestandar i den øvre delen av sublitoralen, og fortrengjer då fullstendig andre lokale nøkkelartar i denne delen av sublitoralen. Den vil då heilt eller delvis fortrengja nøkkelartar som t.d. sagtang eller sukkertare.

Sargassum muticum vil lokalt fortrengja sagtang (Fucus serratus), ålegras (Zostera marina) og sukkertare (Saccharina latissima) i det øvre utbreiingsområdet til sukkertare.

Japansk drivtang kan veksa til planter som er meir enn ein meter lange i løpet av ein sommarseson. Etablering av japansk drivtang vil kunna endra lokal samansetnad av fauna assosiert med makrofyttar, ved å husa spesielle artar i ulike mengder. Om hausten blir plantebiomassen brote ned og går i oppløysing, og denne prosessen kan føra til lokal oksygenmangen og reduksjon av dyreliv.

Først observert i Norge
Austagder - 1984
Første observerte etablering i Norge
Austagder - 1988
Naturlig opprinnelse
  • Stillehavet Nord

Kom sannsynligvis til Europa med import av japansk østers til Frankrike på 1970-tallet

Kom til Norge fra
  • Annet sted

Arten blei først funnen i Sør-England (ved den britiske kanalen) i 1973, og spreidde seg derifrå raskt nord- og sørover. Grunnen til den raske spreiinga er at greiner ofte losnar og driv omkring i overflata på ettersommaren og hausten. Arta er på denne tida fertil, og er også sjølvbrfruktande. Det er sannsynleg at arta spreidde seg frå Danmark til Norge.

Årsak til tilstedeværelse
  • (e) Sekundær spredning fra naboland der opprinnelse er (a) (b) (c) eller (d)
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge
  • Er risikovurdert i Utlandet

Til dømes: www.nobanis.org

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
6 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1988 - 1990
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    16

  2. Periode
    1990 - 1992
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland

  3. Periode
    1992 - 2010
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Det er sannsynlegvis temperaturtilhøva, og kor lang tid reseptakla har å bli modne på, som er kritisk for spreiinga av S. muticum nordover. Det er ikkje truleg at S. muticum vil spreia seg lenger nordover enn til Helgelandskysten. Ei forskyvning av den reproduktive perioden til ut på ettersommaren og hausten fører til ugunstigare tilhøve for oppvekst av småplanter, og sannsynlegvis redusert rekruttering. Ugunstige miljøtilhøve for rekruttering er sannsynlegvis årsaka til ein relativt sein bestandsutvikling på Vestlandet. Det er venta at lokal utbreiing og lokal bestandsstorleik vil auka, men relativt sakte.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Sargassum muticum vart første gong registrert i Europa i Sør-England (1973), og spreidde seg deretter relativt raskt nordover og sørover. Runde i Møre og Romsdal representerar no nordgrensa for spreiinga av Sargassum muticum i Europa. Sørover i Europa finst S. muticum til Sør-Portugal, og innover i Middelhavet.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Stæhr PA, Pedersen MF, Thomsen MS, Wernberg T, Krause-Jensen D 2000. Invasion of Sargassum muticum in Limfjorden (Denmark) and its possible impact on the indigenous macroalgal community. Marine Ecology Progress Series 207: 79-88
    • Steen H 2003. Intraspecific competition in Sargassum muticum (Phaeophyceae) germlings under various density, nutrient and temperature regimes. Botanica Marina 46: 36-43
    • Sjøtun K, Eggereide SF, Høisæter T 2007. Grazer-controlled recruitment of the introduced Sargassum muticum (Phaeophyceae, Fucales) in northern Europe. Marine Ecology Progress Series 342: 127-138
    • Engelen A, Santos R 2009. Which demographic traits determine population growth in the invasive brown seaweed Sargassum muticum? Journal of Ecology 97: 675-684
    • Strong JA, Dring MJ, Maggs CA 2006. Colonisation and modification of soft substratum habitats by the invasive macroalga Sargassum muticum Marine Ecology Progress Series 321: 87-97
    • Steen H 1992. Sargassum muticum i Norge: årssyklus og utbredelse i relasjon til toleranse overfor regulerende miljøfaktorer Hovedfagsoppgave, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo
    • Rueness J 1989. Sargassum muticum and other introduced Japanese macroalgae: Biological pollution of European coasts. Marine Pollution Bulletin 20: 173-176
Naturtyper
  • Atlantisk vann

  • Norskehavet

  • Nordsjøen

  • Skagerrak

  • sukkertareskogsbunn

  • eufotisk normal svak energi saltvannsfastbunn

  • rødalgefastbunn

  • eufotisk bløt mellomfast bunn i salt vann

  • eufotisk hard mellomfast bunn i salt vann

  • eufotisk kalkalgegrusbunn

  • eufotisk skjellsandbunn

  • ålegraseng

  • stein og grov grus i marine systemer

  • blokker i marine systemer

  • meget sterkt hellende fast fjell i marine systemer

  • silt- og leirbunn i marine systemer

  • sandbunn i marine systemer

  • grusbunn i marine systemer

  • Konstruert saltvannsbunn

Japansk drivtang er relativt vanleg i store fjørepyttar, og i sjøsona til 2 m djup. Arta kan finnast djupare, men er ofte flekkvis førekommande eller veks i ei blanding med andre artar til 2 m djup. Japansk drivtang veks oftaste på fjell og stein, men kan også vera festa på småstein og skjel og vera talrik i blautbotnhabitat, t.d. i ålegrasenger.

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Sekundær spredning fra naboland

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig
  • Utilsiktet introduksjon - Med dyr og dyrefor

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med emballasje

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år