NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Pinus sibiricasibirfuru

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg

Kriteriedokumentasjon

Sibirfuru Pinus sibirica er et stort, langsomt voksende tre med frøreproduksjon. Frøene er tykke og næringsrike, uten vinge, og spres av fugl (f.eks. lavskrike) og ekorn. Dette er en femnålet furuart som ble innført fra Russland til Norge ca. 1860. Det er et typisk fjelltre som er forsøkt både for tømmerproduksjon, som prydtre og i lebelter. Den er mer skyggetålende enn vanlig furu, meget hardfør og stormsterk, og setter små krav til jordbunn. Blant annet kan den vokse godt på myr i Ural og Sibir (Børset 1985). Antatt samlet skogareal er marginalt, ca. 1 km2. Utbredelsen nå er hovedsakelig i indre strøk i Sør-Norge og nordover til og med Finnmark. Det er observert en del spredning fra eldre plantefelt, men trolig ikke tilstrekkelig til at sibirfuru vil øke utbredelsen i nevneverdig grad, blant annet på grunn av viltskader. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. De eneste beleggene i samlingene for sibirfuru er fra Fi Sør-Varanger: Jarfjord fra 1962 og utover og fra Holterfjell 2004. Forekomstene i Jarfjord har vært antydet å skyldes spredning med "russenøtter" (frøene av sibirfuru) kommet med pomorhandelsmennene. Lokaliteten i Jarfjord er en kjent pomor-handelsplass. Sibirfuru forventes ikke å ha nevneverdige økologiske effekter gjennom de neste generasjonene.

Først observert i Norge
Vestlandet - 1850-1899
Første observerte etablering i Norge
Fi Sør-Varanger: Jarfjord - 1962
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord

Øst-Russland og Sibir.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
50 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1900 - 2010
    Fylkesforekomst
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Forekomstareal
    250000

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. De eneste beleggene i samlingene for sibirfuru Pinus sibirica er fra Fi Sør-Varanger: Jarfjord fra 1962 og utover og fra Holterfjell 2004. Forekomstene i Jarfjord har vært antydet å skyldes spredning med "russenøtter" (frøene av sibirfuru) kommet med pomorhandelsmennene. Lokaliteten i Jarfjord er en kjent pomor-handelsplass. Bortsett fra dette finnes det ingen dokumenterte opplysninger om forvillet sibirfuru, men vi antar at den må ha dukket opp her og der.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
Naturtyper
  • lyngskog

  • lavskog

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Produksjonsart

    (Kun historisk)
    Abundans
    > 100
  • Utilsiktet spredning - Fra skogbruk

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
    Abundans
    > 100
  • Tilsiktet utsetting - Skjerm/lebeplantning

  • Tilsiktet utsetting - Estetisk beplantning

  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg