Pinus cembrasembrafuru

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4ab,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1520
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Sembrafuru er pr. i dag kjent med 19 forekomster (mørketall 8) i 8 fylker, hver forekomst med anslagsvis 10 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 1520 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg

Kriteriedokumentasjon

Sembrafuru Pinus cembra er et meget langlevd tre med generasjonslengde på 50 år eller mer. Den har frøreproduksjon. Frøene mangler vinger og spres særlig med fugl (nøtteskriker) og ekorn. Arten kommer fra fjellstrøk i sørlige Mellom-Europa, særlig Alpene, der den er et dominerende treslag i de kontinentale indre dalene ("inneralpinen Trockentäler"). Den blir hovedsakelig dyrket som prydtre. Den har nok vært i landet nokså lenge, bl.a. kjent dyrket på 1870-tallet i ST Røros, men den er langlevd og med lang tid før første formering. De første forvillete plantene dukker opp på 1970-tallet, og det er først etter 2000 at det blir mer opplysninger om arten. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Vi har derfor brukt høge mørketall. Ingen av de forvillete forekomstene er foreløpig rapportert med mer enn én generasjon, men det vil endre seg over tid. Vi forventer at denne arten, som fortsatt er populær som prydtre, vil fortsette og øke og trolig i raskere takt enn foreløpig. Den vil trolig dukke opp i skog på grunn av frøspredningsstrategien. På grunn av lang levetid og anslått fortetningsrate på over 50 % pr. tiår blir sembrafuru plassert i kategorien potensielt høy risiko.

Først observert i Norge
AA Bygland: Åraksbø - 1970
Første observerte etablering i Norge
ST Trondheim: Østmarkneset - 1998
Naturlig opprinnelse
  • Europa Sør

Fjellstrøk i sørlige Mellom-Europa.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
50 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1970 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Aust-Agder
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 10

  2. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 10

  3. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    19 - Mørketall: 8

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Sembrafuru Pinus cembra dyrkes hovedsakelig som prydtre. Den har nok vært i landet nokså lenge, bl.a. kjent dyrket på 1870-tallet i ST Røros, men den er langlevd og med lang tid før første formering. De første forvillete plantene dukker opp på 1970-tallet, og det er først etter 2000 at det blir mer opplysninger om arten. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Vi har derfor brukt høge mørketall. Ingen av de forvillete forekomstene er foreløpig rapportert med mer enn én generasjon, men det vil endre seg over tid. Vi forventer at denne arter, som fortsatt er populær som prydtre, vil fortsette og øke og trolig i raskere takt enn foreløpig.

Naturtyper
  • Fastmarksskogsmark

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig