NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Picea ×lutziilutzgran

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,2e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år:
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Anslag

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Har ikke data

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Kystlynghei

Kriteriedokumentasjon

Lutzgran Picea xlutzii er en naturlig, frøformerende hybridart mellom sitkagran P. sitchensis og kvitgran P. glauca som opptrer i Alaska og Canada der utbredelsen for disse artene overlapper (Børset 1985). Den ble innført til Norge fra ca. 1920 og plantet for tømmerproduksjon i høyerereliggende partier av indre fjordstrøk på Vestlandet og i kyst- og fjordstrøk i Nordland og Troms (Øyen 2008). Samlet forekomst er på ca. 50 km2 skogareal, dvs. ca. 10 % av sitkagranas areal i Norge. Lutzgran er skyggetålende og godt tilpasset kystklimaet i Norge. Den deler mange økologiske karakteristika med sin nære slektning sitkagran, men har større evne til å tåle kalde vintre (Kibsgaard 2001). Nygaard (1999) rapporterer om noe spredning fra plantete bestand i Nordland og Troms, men det ikke klart om det dreier seg om sitkagran eller lutzgran. Det er observert noe spredning fra bestand i No Vesterålen. Gitt at lutzgran er plantet i kjølige klimaforhold (i høyereliggende områder på Vestlandet, og i Nord-Norge) kan spredningen antas å være begrenset (jf. langt lavere spredningen av sitkagran i Sør- vs Nord-Norge, Nygaard 1999). Effekter av lutzgran i spredningsområdene er ikke undersøkt. Samlet er det grunn til å anta at både spredningen og effektene av lutzgran i Norge er begrenset.

Først observert i Norge
Ukjent - 1920
Første observerte etablering i Norge
Ukjent - Vet ikke
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Lutzgran er en stabil, frøfertil hybridart mellom kvitgran Picea glauca og sitkagran P. sitchensis og opptrer spontant i områdene der utbredelsen for disse artene overlapper.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
40 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1920 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    200 - Mørketall: 500
    Utbredelsesområde
    5 - Mørketall: 150

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Det foreligger ingen samlingsdata for lutzgran.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Nygaard, P.H., Skre, O. and Brean, R. 1999. Naturlig spredning av utenlandske treslag Oppdragsrapport fra Norsk insititutt for skogforskning 19/99: 1-17
    • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
    • Kibsgaard, Ørnulf 2001. Sitkagran (Picea sitchensis). Historien om et viktig fremtidstre på Helgelandskysten Årbok for Helgeland 2001, Helgeland skogselskap 3-14
    • Sellæg, M. 2008. Skogressursene, utvikling og potensialer. I: Melding om kystskogbruket.
    • Øyen, B. H. 2008. Kystskogbruket: Potensial og utfordringer i de kommende tiårene Oppdragsrapport fra Skog og landskap 01/28: 80
Naturtyper
  • blåbærskog

  • lyngskog

  • småbregneskog

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Produksjonsart

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
    Abundans
    > 100
  • Utilsiktet spredning - Fra skogbruk

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
    Abundans
    > 100