NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Larix ×marschlinsiihybridlerk

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg

Kriteriedokumentasjon

Hybridlerk Larix xmarschlinsii er en spontant oppstått hybridart mellom europalerk L. decidua og japanlerk L. kaempferi, oppdaget rundt 1900 i Skottland (Børset 1985). Den ble innført til Vestlandet ca. 1940 og har et plantet skogareal tilsvarende 8-10 km2, vesentlig på Sørvestlandet. Det er særlig de siste 20-30 årene hybridlerk er blitt tatt i bruk, og etter hvert er hybridlerk blitt den mest plantete lerkearten i lavlandet i Sør-Norge (Øyen 2006). Den karakteriseres av god stammeform og stor motstandsdyktighet mot lerkekreft (Børset 1985). Arten er lyskrevende, etablerer seg lettest etter markberedning/brann og konkurrerer derfor dårlig i etablert skog. Lerk, uansett art, spiller en beskjeden rolle som skogtre i Norge (Øyen 2006), og plantete bestand slipper mye lys ned til feltsjiktet. Det er dokumentert noe spredning av hybridlerk (Øyen 2006), men verken omfanget av spredningen eller antatte effekter tilsier at det er nevneverdig økologisk risko.

Først observert i Norge
Vestlandet - 1960-1969
Første observerte etablering i Norge
Ukjent - Vet ikke
Kom til Norge fra
  • Annet sted

Nordøst-Skottland.

Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
30 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1940 - 2010
    Fylkesforekomst
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Hybridlerk Larix xmarschlinsii setter frø og kan spre seg, men det er usikkert hvor mye som bidrar til rekruttering på grunn av viltskader. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. For hybridlerk finnes ikke ett eneste pålitelig belegg.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
    • Øyen, B. H. 2006. Lerk (Larix) i Norge - del I. Dyrkningshistorien Aktuelt fra skogforskningen 2/06: 1-15
Naturtyper
  • blåbærskog

  • lyngskog

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Produksjonsart

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
    Abundans
    > 100
  • Utilsiktet spredning - Fra skogbruk

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
    Abundans
    > 100