NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Larix kaempferijapanlerk

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon 300 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg

Kriteriedokumentasjon

Japanlerk Larix kaempferi ble innført som produksjonstre til Vestlandet fra Japan ca. 1870 (Øyen 2006). Den er blitt plantet i kyststrøk fra Vestfold til Alstahaug i Nordland, med hovedvekt på Vest- og Sørlandet (Øyen 2006). Samlet utbredelse av plantninger med japanlerk i disse områdene er 7-8 km2. Den er lyskrevende og har lokalt spredt seg på åpne arealer i nærheten av eksisterende bestand, men det er usikkert hvor mye av dette som bidrar til rekruttering av voksne trær da den er utsatt for viltskader og snøbrekk. Japanlerk er resistent mot lerkekreft (Børset 1985). Den etablerer seg i liten grad i sluttet skog, slipper mye lys ned til feltsjiktet, har begrenset spredning og representerer neppe noen økologisk risiko.

Først observert i Norge
Ro Sandnes - 1890
Første observerte etablering i Norge
Ukjent - Vet ikke
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Hondo, Japan.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
30 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1890 - 01.01.2010
    Fylkesforekomst
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Japanlerk setter frø og kan spre seg, men trolig er det snakk om lokal foryngelse. Viltskader er begrensende for videre spredning. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Dette gjelder i særlig grad japanlerk der det finnes to belegg totalt i samlingene, ett fra Bogstad i Ak Oslo 1968 og ett fra Fritzøe mølle i Vf Larvik 2001, ingen av den utpregete skogbruksområder.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
    • Øyen, B. H. 2006. Lerk (Larix) i Norge - del I. Dyrkningshistorien Aktuelt fra skogforskningen 2/06: 1-15
    • Øyen, B. H. 2008. Kystskogbruket: Potensial og utfordringer i de kommende tiårene Oppdragsrapport fra Skog og landskap 01/28: 80
Naturtyper
  • blåbærskog

  • småbregneskog

  • lågurtskog

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Produksjonsart

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig
    Abundans
    > 100
  • Utilsiktet spredning - Fra skogbruk

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
    Abundans
    > 100