Larix deciduaeuropalerk

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,3f

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 36000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Den forvillete populasjonen av europalerk er umulig å anslå. Samlingsdataene kunne gi et estimat på 36.000 (90 forekomster med mørketall 20 og med 20 individer i snitt pr. forekomst), men dette er trolig altfor lågt.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år:
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Spredning fra Bestandet på Sandvik, Tingvoll, fra 1800-tallet og frem til nå er ca 40 m/år. Dette er et maksimumsestimat basert på etablering lengst vekk fra morindividene ved Sandvik i perioden 1800-2000 (se Nygaard 2007).

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat

c Naturtypekolonisering

  • Lerk etablerer seg ved spredning nesten bare i åpent lende, som i kystlynghei, boreal hei og på hogstflater.

Økologisk effekt

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Kystlynghei

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Fastmarksskogsmark
    • NA Fastmarkssystemer: Boreal hei

Kriteriedokumentasjon

Europalerk Larix decidua ble innført til Norge som produksjons- og prydtre i 1770-årene (MR Tingvoll; Øyen 2006). Plantematerialet ble hentet fra Skottland, men den naturlige utbredelsen er i fjellområdene i Mellom-Europa. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Dette gjelder også europalerk. I samlingene er det dokumentert 90 forvillete forekomster i 63 kommuner og i alle fylker nord til og med Troms (Harstad og Lavangen). Minst halvparten av de registrerte forvillete forekomstene stammer nok fra dyrkning som prydtre. Mørketallet er meget høgt (kanskje 20 eller mer). Karakteristisk er at sjøl om lerk ble plantet på Tingvoll på 1700-tallet, er første opplysning om forvillet lerk herfra fra 1932. Her i landet dekker europalerk som plantet skogtre til sammen ca. 12 km2 i kyst- og fjordstrøk fra Sørlandet nord til Troms (Øyen 2006). Den foretrekker godt drenert jord, er meget lyskrevende og produserer rikelig med kongler allerede etter ca. 20 år. Langdistansespredningen på åpne arealer kan være stor (Nygaard et al. 1999, Nygaard 2007), blant annet i boreal hei. Begrensende for arten er at den lett angripes av lerkekreft (Børset 1985), og lokalt er den også utsatt for viltskader og skader som følge av frost, snø og angrep av soppsykdommer (Nygaard 2009). Strøet omdannes senere enn hos bjørk, men raskere enn for eksempel vanlig gran og sitkagran (Nygaard 2007). Lerkekronene slipper mye lys ned til feltsjiktet, og den har liten evne til å spre seg inn i etablert skog. Arten er derfor neppe noen trussel mot stedegent mangfold i sluttet skog, og spesielt ikke i barskog, men heller i mer åpne naturtyper. Arten er observert som middels sterkt invasiv i kystlynghei i ytre Sogn der den ble registrert i over 10 % av 50 undersøkte lokaliteter allerede på 1990-tallet (Elven & Fremstad observ.). Den går også noe ut i boreal hei og i åpninger og kantsoner i bjørkeskog. Vurderingen til svært høy risiko skyldes primært forventete negative effekter i én sjelden og truet naturtype: kystlynghei. Ved gjengroing av kystlynghei med et fremmed bartre, i stedet for hjemlige lauvtrær og furu, vil strukturen i vegetasjonen endres sterkt i forhold til naturlig suksesjon.

Først observert i Norge
MR Tingvoll - 1800-1849
Første observerte etablering i Norge
MR Tingvoll - 1800-1849
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Fjellstrøk i Mellom-Europa fra Alpene og Karpatene nord til Nord-Polen og Litauen.

Kom til Norge fra
  • Ukjent

Skottland

Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Ble risikovurdert i 2009 (Øyen et al. 2009)

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
30 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1800 - 01.01.1820
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    12
    Kommentar
    Basert på Øyen (2006).

  2. Periode
    1821 - 01.01.1840
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    21
    Kommentar
    Etter Øyen (2006)

  3. Periode
    1841 - 01.01.1865
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    38
    Kommentar
    Etter Øyen (2006).

  4. Periode
    1865 - 01.01.2010
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    120
    Kommentar
    Etter Nygaard (2009). Antall forekomster her gjelder antall kommuner hvor europalerk er plantet.

  5. Periode
    1900 - 2011
    Sted
    Samlingsdata, forvillinger
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    90 - Mørketall: 20

  6. Periode
    1981 - 2012
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    226 - Mørketall: 10
    Forekomstareal
    300000
    Utbredelsesområde
    676 - Mørketall: 5

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Europalerk Larix decidua ble plantet i MR Tingvoll på slutten av 1700-tallet. Europalerk har mulighet til fortsatt å kunne spre seg i åpne områder. Begrensende for spredning er det store lyskravet som gjør at den vanskelig etablerer seg i sluttet skog. Videre blir den lett et bytte for lerkekreft. kritisk for arten. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Dette gjelder også europalerk. I samlingene er det dokumentasjon for 90 forvillete forekomster i 63 kommuner og i alle fylker nord til og med Troms (Harstad og Lavangen), men mørketallet er høgt (kanskje 20 eller mer). Karakteristisk er at sjøl om lerk ble plantet på Tingvoll på 1700-tallet, er første opplysning om forvillet lerk herfra fra 1932. I en undersøkelse på 1990-tallet av fremmede planter på 151 lokaliteter jamt spredt langsetter Sognefjorden opptrådte europalerk på 10 (6,6%, Elven & Fremstadupubl.).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Nygaard, P.H. 2009. Europeisk lerk Larix decidua Artsdatabanken faktaark 104: 1-3
    • Nygaard, P.H., Skre, O. and Brean, R. 1999. Naturlig spredning av utenlandske treslag Oppdragsrapport fra Norsk insititutt for skogforskning 19/99: 1-17
    • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
    • Nygaard, P.H. 2007. Spredning av fremmede treslag - trussel eller mulighet? Viten fra Skog og landskap 2/07: 53-55
    • Øyen, B. H. 2006. Lerk (Larix) i Norge - del I. Dyrkningshistorien Aktuelt fra skogforskningen 2/06: 1-15
    • Øyen, B.H. Andersen, H.L. Myking, T. Nygaard, P.H. Stabbetorp, O.E. 2009. En vurdering av økologisk risiko ved bruk av introduserte bartreslag i Norge. Forskning fra Skog og landskap 1/09
    • Øyen, B.H., Andersen, H.L., Myking, T., Nygaard, P.H., Stabbetorp, O.E. 2009. Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge Viten fra Skog og landskap 01/09: 1-40
Naturtyper
  • kalkfattig boreal hei

  • kalkfattig kysthei

  • blåbærskog

  • Konstruert fastmark

  • lyngskog

  • lågurtlyngskog

  • svak lågurtskog

  • lågurtskog

Europalerk er svært lyskrevende og spredning skjer derfor hovedsakelig i åpne områder (hogstflater, kystlynghei, boreal hei), lite i etablert skog (Børset 1985, Nygaard 2009). Etablering skjer gjerne på middels til god jord, gjerne podsol. Som produksjonsart regnes europalerk først og fremst å passe i Sør-Norge (Børset 1985).

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Produksjonsart

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
    Abundans
    > 100
  • Utilsiktet spredning - Fra skogbruk

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
    Abundans
    > 100
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
    Abundans
    > 100
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
    Abundans
    > 100