Abies lasiocarpafjelledelgran

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg

Kriteriedokumentasjon

Fjelledelgran Abies lasiocarpa kommer fra fjellområdene i Nord-Amerika (Rocky Mountains - Alaska) og ble innført for tømmerproduksjon til Vestlandet rundt 1900. Den er hardfør, skyggetålende og trives på god jord med rikelig frisk fuktighet, men går også på mindre næringsrikt jordsmonn (Børset 1985). Den er utsatt for vårfrostskader og luseangrep (Østraat 1999) og har en beskjeden forekomst i Norge på anslagsvis 2 km2 skogareal. De siste tiår har fjelledelgran fått stor betydning som juletre, særlig i lavlandet i Sør-Norge, men hogges da før de når reproduktiv alder. Under våre forhold setter fjelledelgran frø fra 30-40 års alder. Forekomst av spredning rundt plantefelt er begrenset, og viltskader (beite hjortedyr) på foryngelsen kan være noe av forklaringen på det, som for de fleste Abies-artene. I høyereliggende områder i Oppland (Hirkjølen) er det imidlertid vist en del spredning som forventes å gi opphav til nye frøtrær (Østraat 1999). Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. For fjelledelgran finnes det bare to belegg av forvillete planter i samlingene, ett fra He Åmot: Åsta 1997, ett individ, og ett fra Te Fyresdal: Fyresdal landbruksskole 2007, "svakt forvillet" i beitemark. Arten er langlevd og har litt spredning. Den havner dermed i kategorien lav risiko, og samlet er det liten grunn til å tro at fjelledelgran representerer noen økologisk risiko.

Først observert i Norge
Vestlandet - 1900-1949
Første observerte etablering i Norge
Te Fyresdal: Fyresdal landbruksskole - 2007
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Vestlige Nord-Amerika: Rocky Mountains fra Arizona og New Mexico til nord til Yukon og Alaska.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
50 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1900 - 2010
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Fjelledelgran Abies lasiocarpa kan frø seg både i lavlandet og i høyereliggende strøk i Norge (Børset 1985, Østraat 1999). Begrensning for spredning er viltskader på foryngelse og vårfrostskader i lavlandet (Østraat 1999). Det forventes ikke at disse begrensningene endrer seg vesentlig de neste 50 år. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. For fjelledelgran finnes det bare to belegg av forvillete planter i samlingene, ett fra He Åmot: Åsta 1997, ett individ, og ett fra Te Fyresdal: Fyresdal landbruksskole 2007, "svakt forvillet" i beitemark.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Østraat, R. 1999. Registrering av foryngelse i ti bestand med fremmede bartrær Hovedoppgave i skogskjøtsel, Inst for skogfag, NLH
    • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
    • Stohlgren, T.J., Barnett, D.T., Jarnevich, C.S., Flether, C. og Kartesz, J. 2008. The myth of plant species saturation Ecology Letters 11: 313-326
Naturtyper
  • blåbærskog

  • lyngfuktskog

  • svak lågurtskog

  • Kulturmarkseng

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Produksjonsart

    (Kun historisk)
    Abundans
    > 100