Abies grandiskjempeedelgran

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 250
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Kjempeedelgran er pr. i dag kjent fra samlingsdataene med 5 forekomster (mørketall 10) i 3 fylker (Ak/Os, Bu, VA), hver forekomst med minimum 5 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 250 individer.

Forventet levetid konklusjon 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat

Kriteriedokumentasjon

Kjempeedelgran Abies grandis ble innført fra Nord-Amerika til Vestlandet rundt 1890 som produksjonstre og er plantet spredt i kystnære strøk i Sør-Norge på høy bonitet. Den er skyggetålende som ung, men blir mer lyskrevende med alderen og danner sjelden rene bestand (Børset 1985). Bruken av kjempeedelgran i Norge er helt marginal med en antatt samlet forekomst i skogarealer på 0,02-0,04 km2. Den produserer rikelig med foryngelse fra 50-60 års alder flere steder på Vestlandet, men det er usikkert hvor mye som faktisk vokser opp på grunn av store beiteskader av hjortevilt (Øyen 2001). På Østlandet (Ak Ås: Nordskogen) er naturlig foryngelse langt mer sparsom, også der utsatt for viltskader (Østraat 1999, Tonjer 2011). Kjempeedelgran har liten evne til å kunne dominere i tresjiktet, forventes ikke å spre seg vesentlig i skog de nærmeste tiår på grunn av høy hjorteviltbestand og vurderes ikke å ha nevneverdige effekter på stedegne/sjeldne arter. Dette gjelder også for de sparsomme forvillingene fra prydtrær, registrert de siste 6 årene i Oslo, Buskerud og Vest-Agder. På grunn av en viss spredning havner den i kategorien potensiell høy risiko, men vi anser den ikke som noen økologisk risiko for norsk mangfold.

Først observert i Norge
Vestlandet - 1900-1949
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Bygdøy - 2005
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Vestlige Nord-America (Rocky Mountains etc.) fra California til British Columbia, Washington og Montana.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
50 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    2005 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 10
    Kommentar
    Data fra samlingene, forvillete planter

  2. Periode
    1890 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Kommentar
    Skogbruksdata

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Kjempeedelgran Abies grandis har begrenset spredningspotensiale fra skogbruk i Norge på grunn av små eksisterende populasjoner og store viltskader på foryngelse. Den dyrkes noe som prydtre. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. De få beleggene i samlingene stammer alle fra forvillinger fra prydtre og bare fra 2005 og utover: Ak Oslo (3 steder), Bu Drammen og VA Farsund.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Østraat, R. 1999. Registrering av foryngelse i ti bestand med fremmede bartrær Hovedoppgave i skogskjøtsel, Inst for skogfag, NLH
    • Øyen, B.H. 2001. Utvikling for plantninger med kjempeedelgran (Abies grandis Lindbl.) i Vest-Norge Aktuelt fra Skogforskningen 3: 27-29
    • Tonjer, A.T. 2011. Spredning av fremmede trær og busker i Nordskogen, Ås Masteroppgave UMB, Inst for plante og miljøvitenskap 103
    • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
Naturtyper
  • småbregneskog

  • lågurtskog

  • småbregnefuktskog

Kjempedelgran forekommer både i kyst- og innlandsklima i Nord-Amerika, og setter store krav til jordbunn. Den er skyggetålende i ungdommen, men lyskravet øker etterhvert og den forekommer sjelden i rene bestand (Børset 1985).

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Produksjonsart

    (Kun historisk)
    Abundans
    > 100
  • Utilsiktet spredning - Fra skogbruk

  • Tilsiktet utsetting - Estetisk beplantning

    (Kun historisk)
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig