NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Thuja plicatakjempetuja

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg

c Naturtypekolonisering

  • De samme naturtypene som i dag er kolonisert.

Kriteriedokumentasjon

Kjempetuja Thuja plicata er en nordamerikansk art som ble innført til Norge ca. 1870. Den ble forsøkt som produksjonstreslag (tømmer) fra ca. 1910 og dekker i dag et skogareal på 0.5-1 km2, spredt langs kysten fra Østfold til Lofoten. Kjempetuja er ellers brukt mye i hager, arboreter og parkanlegg som prydtre. Den produserer frø fra ca. 20 års alder, men kan også formere seg ved senkere (Øyen 2009). På grunn av problemer med frostskader på foryngelsen, viltskader, høyt krav til sommervarme og angrep av en del soppsykdommer har den aldri blitt noen suksess for skogbruket her i landet (Øyen 2009), ei heller ellers i Nord-Europa (Børset 1985). Selv om kjempetuja er meget skyggetålende, danner den sjelden rene bestand (Børset 1985), noe som begrenser effekten på andre arter. Det forekommer sporadisk spredning fra eksisterende plantinger/ trær, men dette er neppe tilstrekkelig til å erstatte det som forsvinner ved hogst og naturlig avgang. I samlingene er det bare registrert forvilling to steder, i SF Balestrand og MR Rauma. Bestandsutviklingen for kjempetuja synes å være stabil eller i svak tilbakegang (Øyen 2009). Samlet er det liten grunn til å anta at kjempetuja representerer noen økologisk risiko gjennom de neste generasjonene.

Først observert i Norge
Ukjent - 1870-1900
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Vestlige Nord-Amerika: fra California i sør til Peterburg i Alaska i nord.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Øyen et al. 2009

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
40 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1900 - 2010
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Forekomstareal
    40000 - Mørketall: 1,2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Fremtidig spredning begrenset på grunn av frostskader, viltskader og angrep av soppsykdommer. Dette gjør at kjempetuja i dag har stabil eller svakt negativ bestandsutvikling. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. I samlingene er bare registrert to belegg av forvillete planter: SF Balestrand: Nessane 1994, frøforvillet fra prydtre i bebyggelsen, og MR Rauma: Måndalen 2003, frøforvillet fra forstlig plantning, kanskje over 50 år gammel.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
    • Øyen, B.H. Andersen, H.L. Myking, T. Nygaard, P.H. Stabbetorp, O.E. 2009. En vurdering av økologisk risiko ved bruk av introduserte bartreslag i Norge. Forskning fra Skog og landskap 1/09
    • Øyen, B.H., Andersen, H.L., Myking, T., Nygaard, P.H., Stabbetorp, O.E. 2009. Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge Viten fra Skog og landskap 01/09: 1-40
    • Øyen, B.H. 2009. Kjempetuija Thuja plicata Artsdatabankens faktaark 109: 1-3
Naturtyper
  • lågurt-lyngfuktskog

  • småbregneskog

  • småbregnefuktskog

  • Konstruert fastmark

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Produksjonsart

    (Kun historisk)
    Abundans
    > 100
  • Utilsiktet spredning - Fra skogbruk

    (Pågående)
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)