NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Bergenia cordifoliahjertebergblom

Svartelistet

Høy risiko   HI:4ab,2e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 3200
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Hjertebergblom er pr. i dag kjent med 32 forekomster (mørketall 10) i 10 fylker, hver forekomst med (trolig) ca. 10 individer. Dette gir et estimert individtall på ca. 3200.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg

c Naturtypekolonisering

  • Bergknaus, grunnlendt mark.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Hjertebergblom Bergenia cordifolia er en langlevd flerårig urt som reproduserer seksuelt med frø. Den har også lokal klondannelse med krypende, rotslående stengler. Arten er kommet inn som hageplante i hovedsak fra 1980-tallet, med begynnende spredning på 1990-tallet med de fire første belagte funnene i 1994. Spredningen har skjedd både fra privathager - ved hageutkast - og fra grøntanlegg hvor den er ekstremt populær fordi den tåler tørke, sol, veisalt, og det meste ellers. Det er foreløpig litt for lite data til god statistikk, men økningen synes å bli lineær og bratt. Det potensielle arealet strekker seg minst opp til Midt-Troms (der det allerede er mange funn). Mangelen på funn fra store deler av Vestlandet skyldes bare manglende interesse blant botanikere der.

Hovedetableringen har skjedd i veiskråninger og spesielt på bergflater, men også på annet grunnlende og i skog. Arten danner så tette kolonier at den fortrenger alt annet av urter der den slår til. Vi er trolig bare i begynnelsen av artens ekspansjon i norsk natur. De negative virkningene er foreløpig mest tydelige på grunnlendt kalkmark i Oslofeltet hvor arten lokalt fortrenger stedegne arter.

Først observert i Norge
Bu Lier: Torsrud (fra hageavfall) - 1994
Første observerte etablering i Norge
Te Porsgrunn og Notodden - 1994
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Sørøst-Sibir, Mongolia og Kina.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1994 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Troms
    Antall forekomster
    8 - Mørketall: 4

  2. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    32 - Mørketall: 10

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Hjertebergblom Bergenia cordifolia er en relativt ny hageplante som er blitt umåtelig populær de senere tiårene. Den startet å spre seg tidlig på 1990-tallet, med de fire første belagte funnene i 1994. Lokalt danner den kloner ved vegetativ vekst, men den sprer seg også med frø og danner populasjoner. Det er foreløpig litt for lite data til god statistikk, men økningen synes å bli lineær og bratt. Det potensielle arealet strekker seg minst opp til Midt-Troms (der det allerede er mange funn). Mangelen på funn fra store deler av Vestlandet skyldes bare manglende interesse blant botanikere.

Naturtyper
  • Skrotemark

  • Transportutbyggingsområder

  • Nakent berg

  • Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

  • Fastmarksskogsmark

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig