Ribes sanguineumblodrips

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4b,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 80
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Blodrips er pr. i dag kjent med 8 forekomster (mørketall 2) i 5 fylker, hver forekomst med anslagsvis 5 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 80 individer.

Forventet levetid konklusjon 200 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning og kvalifisert anslag.

Kriteriedokumentasjon

Blodrips Ribes sanguineum kan være under etablering i Norge. Vi har ikke dokumentasjon på frø-reproduksjon, men forekomster i skog og skogkanter tyder på fuglespredning av frø (saftige bær) fra hager. Det er foreløpig ikke påvist noen reproduserende populasjon i naturen, men det kan være et tidsspørsmål. Arten har vært i kultur en tid, men er blitt mye mer populær og utbredt i hager de siste tiårene. Vi rekner med at denne er et stabilt innslag i norsk natur innen tre generasjoner (30 år).

Blodrips er en middels langlevd busk, opp til 1-1,5 m høg. Den frøreproduserer og setter bra mengder med saftige bær som effektivt spres med fugl, gjerne direkte ut i skog og kratt hvor de setter seg og skiter. Arten stammer fra vestlige Nord-Amerika hvor den er en hardfør busk nord inn i Canada. Den er innført som prydbusk i nyere tid og har økende popularitet (av gode grunner; den er meget attraktiv). Vi er trolig bare i begynnelsen av dens etablering i norsk natur. Det er lite trolig at den vil oppnå mengder som er skadelige på noen måte.

Først observert i Norge
VA Kristiansand: Kristiansand - 1927
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Vestlige Nord-Amerika.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Ukjent
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1927 - 1927
    Fylkesforekomst
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1954 - 1954
    Fylkesforekomst
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1994 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1981 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    15 - Mørketall: 2
    Forekomstareal
    70000
    Utbredelsesområde
    40 - Mørketall: 1,5

  5. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    8 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Blodrips Ribes sanguineum kan være under etablering i Norge. Vi har ikke dokumentasjon på frø-reproduksjon, men forekomster i skog og skogkanter tyder på fuglespredning av frø (saftige bær) fra hager. Det er foreløpig ikke påvist noen reproduserende populasjon i naturen, men det kan være et tidsspørsmål. Arten har vært i kultur en tid, men er blitt mye mer populær og utbredt i hager de siste tiårene. Vi rekner med at denne er et stabilt innslag i norsk natur innen tre generasjoner (30 år).

Naturtyper
  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Massedeponier

  • Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

  • Fastmarksskogsmark

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år