NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Phedimus spuriusgravbergknapp

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,3def

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

Gravbergknapp er under-samlet. I kyststrøk ser man den "overalt", men få samler inn herbariebelegg. Ved bekjempelse av fremmede arter i oslo kommune har man blitt var at den finnes i nesten alle naturreservater, på alle kalkrike øyer, på knauser og strandberg.

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 300000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Gravbergknapp er pr. i dag kjent med 208 forekomster (mørketall 10) i 15 fylker, hver forekomst med anslagsvis 30 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 62.400 individer. Samtidig oppgir Artskart 110.498 "telte" individer, og med et mørketall på 8 for deres forekomsttall og kunnskap om at bare en liten brøkdel av registrerte forekomster er "telt" med hensyn på individer, blir fort "individ"tallet opp i millioner. Anførselstegnene skyldes at det er uklart hva som er telt, blomstrende skudd eller fysiske individer. Vi setter derfor skjønnsmessig antallet et sted imellom, til 300.000.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg - moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning avrundet til 25%.

c Naturtypekolonisering

  • Mest problematisk på åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone og på strandberg. I tillegg observert som invasiv på flere verdifulle slåttemarker.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert og dokumentert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert og dokumentert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Dokumentert i Norge
  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Slåtteeng
    • Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Dokumentert i utlandet
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fjæresonesystemer: Strandberg
    • NA Fastmarkssystemer: Kystnær grus- og steinmark
    • NA Fastmarkssystemer: Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

Kriteriedokumentasjon

Gravbergknapp Phedimus spurius er en flerårig sukkulent plante fra Øst-Europa til Kaukasus. Den formerer seg med frø og også med løsrevne skuddbiter som kan fraktes med dyr eller annet. Nylig ble individer observert på de små Nakkebærholmene i Viernbukta på Brønnøya i Ak Asker, der det aldri har vært bebyggelse. Arten må ha blitt ført dit med skuddbiter med havstrømmer i brakkvann. Den kan trolig også spres i ferskvann. Den er observert av dykkere voksende permanent neddykket på bunnen i Steinsfjorden i Bu Hole eller Ringerike (B. Rørslett, pers. observ.), et noe aparte voksested for en berg- og tørrbakkeart. Første gang arten ble dokumentert som forvillet i Norge er fra Botanisk hage på Tøyen i Ak Oslo i 1823. Første sikre lokalitet for etablerte bestand i naturen er fra 1876 på strandbergene ved Skarpsno i Ak Oslo. Gravbergknapp ble samlet på strandtomter i VA Kristiansand i 1880 av Fridtz. Det finnes også belegg fra bergknauser i Larvik fra slutten av 1800-tallet. Arten hadde en jamn økning med fordobling av antall kjente forekomster ca. hvert 25. år, men etter 1975 har økningen blitt mye sterkere. Spredningen ut i naturen har vært størst i kystnære strøk, og gravbergknapp er samlet inn fra strandberg og knauser i Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Hordaland. Belegg fra Sogn og Fjordane skyldes i stor grad planter som har kommet ut fra kirkegårder. Den nordligste registreringen er fra Nord-Trøndelag. Arten har omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde, men fortsatt med stort potensial for fortetning. Arten er lett å dyrke, og hyttefolk har gitt den til hverandre. Den tåler salte havvinder og sterk sol og har derfor med forkjærlighet blitt plantet på hyttetomter i kystnære områder.

Gravbergknapp er kraftig underrepresentert i våre herbarier. Arten er sukkulent og vanskelig å presse. I kyststrøk ser man den "overalt", men få samler inn herbariebelegg. Ved bekjempelse av fremmede arter i Oslo kommune er man blitt oppmerksom på at den finnes i nesten alle naturreservater, på alle kalkrike øyer, på knauser og strandberg. Sannsynligvis er også antallet forekomster i nærheten av hytter og hus i kystnære strøk mye større enn vi kjenner til, og vi har satt mørketallet høgt (10). Gravbergknapp sprer seg raskt vegetativt og fortrenger andre arter på strandberg, knauser og åpen grunnlendt mark. Bladene visner ikke ned og skygger derved for andre arters frøplanter. På Hovedøya (åpen grunnlendt kalkmark) var det mindre av rødlisteartene aksveronika Veronica spicata, nikkesmelle Silene nutans, smaltimotei Phleum phleoides (selv om det blir et høyt gress!) m.fl. arter i ruter hvor gravbergknapp dominerte (Bjureke 2009) sammenlignet med ruter hvor den manglet. Arten kunne dekke opp til 100 % av forsøksruter. Gravbergknapp er dokumentert i spredning på bergknauser med rødlistearten oslosildre Saxifraga osloënsis. Den er observert på slåttemark, og påvirkes ikke negativt av slått; snarere motsatt, planten er lav og vokser under skjæreflaten. Gravbergknapp må sees på som problematisk i områder med grunnlendt kalkmark, spesielt i Oslofeltet fra Oslo sør til Grenland. I andre områder er den mindre problematisk.

Ved undersøkelse på Hovedøya (Bjureke 2009) på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus ble fem ulike metoder for bekjempelse testet på gravbergknapp. Gravbergknapp hadde opp til 100 % dekningsgrad. Etter manuell bekjempelse kom aksveronika tilbake. På arealer med behandling med ugrasmidlet Tomahawk kom smaltimotei tilbake.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Skarpsno - 1876
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Skarpsno - 1876
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Sør

Kaukasus til Øst-Europa.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

I Handlingsplan for Fremmede arter i Oslo og Akershus er den tatt med som "i sterk spredning".

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1876 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    13 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    23 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    47 - Mørketall: 3

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    77 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    96 - Mørketall: 5

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    156 - Mørketall: 10

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    208 - Mørketall: 10

  8. Periode
    1981 - 2012
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall individer
    110498
    Antall forekomster
    279 - Mørketall: 8
    Forekomstareal
    180000
    Utbredelsesområde
    852 - Mørketall: 5

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Gravbergknapp Phedimus spurius er innført som hageplante (trolig). Den ble først notert som etablert på bergene langs Frognerstranda på Skarpsno i Ak Oslo i 1876 og dukket raskt opp i andre byer sørpå: VA Kristiansand 1880, Te Porsgrunn: Brevik 1883, Vf Larvik 1888, AA Arendal 1889 osv. Arten hadde en jamn økning med fordobling av antall kjente forekomster ca. hvert 25. år, men etter 1975 har økningen blitt sterkere. Den er nå kjent fra nesten alle fylker nord til Nord-Trøndelag (og med ett strøfunn i Nordland) og med 208 (kumulerte herbariefunn) eller 279 (Artskart) dokumenterte forekomster, i virkeligheten kanskje 8-10 ganger så mange. Arten har omtrent nådd sitt potensielle utbredelseområde, men fortsatt med stort potensiale for fortetning. Den etablerer seg godt på strandberg, åpen grunnlendt mark (kalkrik såvel som kalkfattig) og på lysåpne andre habitater som slåttemark. Den er i spredningsfase og har potensiale for sterk videre ekspansjon spredning.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen 2010. Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus Rapport nr 2/2010
    • Bjureke Kristina 2009, 2010. Bekjempelse av gravbergknapp 2008-2009 Rapport til Fylkesmannen i Oslo og Akershus Ikke publisert i tidskrift
    • Johannes Walter1), Franz Essl2), Thorsten Englisch3) & Michael Kiehn1). Neophytes in Austria:Habitat preferences and ecological effects
Naturtyper
  • kulturmarkskalkeng

    • Tilstandsvariasjon relatert til aktuell bruk på mark/bunn formet av et grunnleggende hevdregime
  • åpen grus- og steinmark

  • grus- og steinmarkskratt

  • kalkknaus

  • grunnlendt kalkmark

  • kalkfattig grunnlendt mark

  • lågurt- kulturmarkseng

    • Tilstandsvariasjon relatert til aktuell bruk på mark/bunn formet av et grunnleggende hevdregime
  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • gårdstun

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • kalkfattig knaus

  • intermediær knaus

  • grunnlendt lågurtmark

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år