NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Phedimus hybridussibirbergknapp

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,3d

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

Arten er dårlig samlet i indre Oslofjord, dels på grunn av at det er en hageplante, dels fordi mange ikke har sett forskjell på den og gravbergknapp.

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 9000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Sibirbergknapp er pr. i dag kjent med 60 forekomster (mørketall 3) i 11 fylker, hver forekomst med anslagsvis minst 50 individer. Dette gir et minimumsestimat på ca. 9000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat

c Naturtypekolonisering

  • Åpen grunnlendt mark, både på kalkrik og ikke-kalkrik grunn.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert og dokumentert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Nakent berg
    • NA Fastmarkssystemer: Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

Kriteriedokumentasjon

Sibirbergknapp Phedimus hybridus er en flerårig sukkulent art fra Ural. Den formerer seg seksuelt med frø og kan dessuten bli mattedannende med omfattende, horisontale sideskudd som rotslår. Arten er innført som hagestaude og er i likhet med gravbergknapp en typisk hagerømling fra hytter i strandsonen, enkelte hager i innlandet, og fra kirkegårder og grøntanlegg. Den ble først funnet forvillet, trolig naturalisert, i 1854 på "Slottsbakkene" der Slottsparken, Karl Johans gate og (gamle) Drammensveien nå er i Ak Oslo. Nesten like gamle registreringer finnes fra Ekeberg og Grefsenåsen i Oslo. Frem til 1925 var den kun registrert på ulike lokaliteter i Oslo. Den videre spredningen var langsom og trolig bare ved nye forvillinger, ikke lokalformering. Fra ca. 1950 har den omtrent hatt det utbredelsesområdet den har i dag, nord til Sør-Trøndelag og med slengere i Nordland, men med mye fortetning lokalt. Den har vært plantet i hager i kystnære strøk, da den som sukkulent tåler mye salt og vind. Den er nå i en langsom spredningsfase, men kan - når den når åpne, solbelyste lokaliteter - danne heldekkende matter.

Sibirbergknapp sprer seg sakte - men sikkert - i hovedsak ved vegetativ vekst og utkast fra hager, ut fra hyttetomter og ut over åpen grunnlendt mark både på kalkrik og kalkfattig grunn. Formeringen i norsk natur skjer i all hovedsak - kanskje enerådende - vegetativt, men frø av Phedimus hybridus ble samlet inn 30.10.2011 for spireforsøk ved NHM, Oslo, da ingen data foreligger for seksuell formering i vårt land. Spireforsøket ble avsluttet 06.01.2012 og viste ca. 55 % spiring (Bjureke, upubl.).

Sibirbergknapp er observert i spredning på den prioriterte naturtypen ”åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone", en naturtype som er nesten helt begrenset til Oslofeltet fra Mjøsa sør til Grenland, og med hovedtyngde ved indre Oslofjord. Spredningen i dette kjerneområdet har økt betraktelig de seneste 30 årene. I indre Oslofjord er den ikke et like alvorlig problem som slektningen gravbergknapp, men på noen øyer - spesielt Nakholmen (Oslo) - er den mye vanligere. Der okkuperer den store felter av åpen grunnlendt kalkmark, og fortrenger truete stedegne arter som aksveronika Veronica spicata, dragehode Dracocephalum ruyschiana, smaltimotei Phleum phleoides og nikkesmelle Silene nutans. Arten er, i likhet med andre sukkulenter, underrepresentert i våre herbarier. Videre er det nokså sikkert at mange har forvekslet den med gravbergknapp. Sibirbergknapp bør sees på som en art i spredning på grunnlendt og åpen mark i kystnære strøk, og der kan den bli problematisk for opprinnelige arter. Arten er imidlertid neppe å oppfatte som en trussel mot norsk biologisk mangfold utafor kalkområdene i Oslofeltet.

Først observert i Norge
Ak Oslo: "På slottsbakkene (universitetsbakkene) utenfor Universitetsbiblioteket" - 1854
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: "På slottsbakkene (universitetsbakkene) utenfor Universitetsbiblioteket" - 1854
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Øst-Russland og Vest-Sibir: Ural.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1854 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    Antall forekomster
    8 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    14 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Telemark
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    19 - Mørketall: 2

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Telemark
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    39 - Mørketall: 2

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    54 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Sibirbergknapp Phedimus hybridus er innført som hagestaude. Den ble først funnet forvillet, trolig naturalisert, i 1854 på "Slottsbakkene" der Slottsparken, Drammensveien og Karl Johans gate nå er i Ak Oslo. Den videre spredningen var langsom og trolig bare ved nye forvillinger, ikke lokalformering. Fra ca. 1950 har den omtrent hatt det utbredelsesområdet den har i dag, nord til Sør-Trøndelag og med slengere i Nordland, men med mye fortetning. Den er fortsatt i spredning med over 50% økning i antall forekomster pr. tiår. Den har vært plantet i hager i kystnære strøk, da den som sukkulent klarer salt og vind. Den er nå i en langsom spredningsfase, men kan - når den når åpne, solbelyste lokaliteter - danne heldekkende matter.

Naturtyper
  • grunnlendt kalkmark

  • kalkfattig grunnlendt mark

  • åpen grus- og steinmark

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • vegkant

  • Grøntområder og idrettsanlegg

Sibirbergknapp, i likhet med gravbergknapp, er en typisk hagerømling fra hytter i strandsonen og fra kirkegårder og enkelte hageanlegg i innlandet. Den sprer seg sakte - men sikkert - i hovedsak vegetativt ut fra hyttetomter og ut over åpen grunnlendt kalkmark. Den er mattedannende. I indre Oslofjord er den ikke et like alvorlig problem som gravbergknapp, men på noen øyer - spesielt Nakholmen (Oslo) er den mye vanligere. Der okkuperer den store deler av åpen grunnlendt kalkmark, og fortrenger arter som aksveronika, dragehode, smaltimotei og nikkesmelle. Frø ble samlet inn 30.10.2011 for spireforsøk ved NHM, Oslo. Spireforsøket ble avsluttet 06.01.2012 og viste ca 55% spiring (Bjureke, upubl.).

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år