NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Acer pseudoplatanusplatanlønn

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,3def

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 315000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Platanlønn er pr. i dag kjent med herbariebelegg fra 315 forekomster (mørketall 10) i alle fylker unntatt Fi, hver forekomst med anslagsvis 100 individer i snitt. Dette gir et minimumsestimat på ca. 315.000 individer. Anslaget er trolig altfor lågt; arten kan ha individtall i millionklassen.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. I dette tilfellet tror vi at PVAs sterkt positive my-verdi gir et noe for høgt anslag. Fortetningen er nok større enn estimatet fra herbariedataene gir, men neppe over 50% pr. tiår.

c Naturtypekolonisering

  • Tilsvarende de som i dag er kolonisert.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Kulturmarkseng

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Fastmarksskogsmark

Kriteriedokumentasjon

Platanlønn Acer pseudoplatanus har sin naturlige utbredelse i Sør- og Mellom-Europa og ble innført til Norge som prydtre ca. 1750. Den er forvillet i alle fylker nord til Nordland, går opp til 500 moh i Telemark, og har ellers spredte forekomster i Vesterålen og Sør-Troms (Fremstad 2006, Artskart). Den er skyggetålende, har lav frømodningsalder (10-15 år), stor frøproduksjon, er selvbestøvende og sprer seg lett til områder som er preget av forstyrrelse (f.eks. veikanter, blottlagt mark) og ulike typer kulturmark der driften har opphørt (Fremstad og Elven 1996, Haxthow 1998). I slike områder kan den over tid danne nærmest rene bestand. I etablert skog er spredning og etablering langt mindre, og de økologiske effektene generelt beskjedne på lengre sikt. Ifølge Haxthow (1998) vil platanlønn neppe kunne dominere i tresjiktet og heller ikke representere noen risiko for økosystemdiversiteten. Dette samsvarer med undersøkelser foretatt i edelauvskogsreservat i Sunnhordland. Platanlønn kan der ha rik foryngelse, men mortaliteten er svært høy i sluttet skog (Lundberg 2002, 2010). I en lokal undersøkelse, konkluderte Tonjer (2011) tentativt med at spredning i Nordskogen (Ås, Akershus) foreløpig ikke hadde hatt negativ effekt på andre arter eller økosystemer. Konklusjonen fra disse norske studiene er i tråd med britiske studier (Leslie 2005, Morecroft et al. 2008). Haxthow (1998) refererer spredningshastigheter på 3,9 m/år i skog og 9 m/år i åpne områder, som i alle tilfeller er meget beskjedent, men det er ikke gjennomsnitts-spredningen som fører til ekspansjon, det er ekstremspredningen. Her er fortetningsraten et mer relevant mål for ekspansjonen. Det er observert at platanlønn kan opptre dominerende i naturtyper som er preget av naturlig forstyrrelse, som for eksempel i bekkekløfter (H.H. Blom, pers. medd.) og i gråorskog (E. Fremstad, pers. medd.). I enkelte regioner er det imidlertid mye som tyder på at platanlønn på lengre sikt kan bli et vesentlig innslag i skog på middels næringsrik og næringsrik mark. Den kan også komme til å etablere seg i granskog. Konklusjon: Platanlønn kan være invasiv i områder som er preget av forstyrrelser. Den kan også bli lokalt dominerende i enkelte naturtyper med et naturlig forstyrrelsesregime og spesielt på kulturmark (beite, eng) med liten eller avsluttet bruk. Mulige effekter i skog skyldes stort individantall og stor biomasse, mengden med frø- og ungplanter, endret strøfall, og fortrengning av arter (f.eks. lind) som er verter for sårbare og rødlistete sopp. Virkninger av artens bladstrø på jordkjemi, lavere organismer og undervegetasjon er dog ikke dokumentert for norske forhold.

Først observert i Norge
uvisst - -1800
Første observerte etablering i Norge
SF Søndfjord: Fjaler, Tysse - 1894
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom-Europa og fjell i Sør-Europa, spontan nord til Tyskland, Nederland, og muligens lengst sør i Danmark.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Vurdert til "høy risiko" i Norsk svarteliste 2007.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
30 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1894 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    29 - Mørketall: 5

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    70 - Mørketall: 10

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    105 - Mørketall: 10

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    140 - Mørketall: 10

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    195 - Mørketall: 10

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    315 - Mørketall: 10

  8. Periode
    1981 - 2012
    Sted
    Data fra Artskart,modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    1592 - Mørketall: 2
    Forekomstareal
    200000
    Utbredelsesområde
    2816 - Mørketall: 1,5

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Platanlønn Acer platanoides kom inn til landet som prydtre, trolig rundt 1750 (Fremstad 2006). De aller første beleggene i herbariet kan representere plantede eksemplar, og det første belegget hvor plantanlønn spesifikt er angitt som forvillet er fra SF Fjaler i 1894. Det kan imidlertid tenkes at arten var forvillet allerede før 1850 (Ho Bergen: "Bergen, alm."). I løpet av få tiår okkuperte platanlønn de fleste fylker nord t.o.m. Nord-Trøndelag, med unntak for noen av innlandsfylkene. Økningen i antall belagte funn fortsetter med første funn i Nordland (No Vågan: Svolvær) i 1950. I denne perioden blir arten også belagt fra innlandsfylkene. De påfølgende tiårene blir den funnet i stadig flere kommuner i Nordland, og i 2007 er platanlønn funnet så langt nord som til Tr Harstad: Hinnøya og Grytøya. Økningen i funnfrekvens basert på herbariemateriale er markert; bare fra tjueårsperioden 1981-2000 fram til tiårsperioden 2001-2011 er økningen på ca. 60%. Reelt sett innebærer dette langt mer enn en dobling dersom de to tidsperiodene var av samme lengde. Det er også grunn til å tro at platanlønn i mindre grad blir belagt nå som den er såpass vanlig, i alle fall for forekomster som ligger innen det kjente utbredelsesområdet. En oversikt over data fra artsobservasjoner, krysslister og GPS-registreringer viser totalt 2467 "records" for arten, men noen av disse kan være dupliserte forekomster. For sammenligningens skyld er det i denne lista registrert funn fra 28 av totalt 36 kommuner i Møre og Romsdal mot 15 kommuner belagt med herbariebelegg. Tingvoll kommune er videre belagt i herbariet med bare ett funn mens det ligger nærmere 100 "records" inne for kommunen i lista med observasjoner. Tilsvarende for Aust-Agder er det registrert platanlønn i 12 av fylkets 15 kommuner mot 7 dersom man kun ser på herbariebeleggene. Det er derfor helt åpenbart et enormt mørketall her, og selv om det er en klar økning i funn også basert på herbariebeleggene, har denne økningen neppe greid å holde tritt med økningen i spredningen denne arten har hatt til nye lokaliteter. Det er grunn til å tro at fortetningen av arten vil fortsette i et rimelig høyt tempo, og det er også grunn til å tro at arten vil greie å ekspandere ytterligere i Nord-Norge hvor den ganske nylig har fått fotfeste.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Kvalvaag, H.K. 2006. Rasisme i skogen Hubro 1: 12-13
    • Tonjer, A.T. 2011. Spredning av fremmede trær og busker i Nordskogen, Ås Masteroppgave UMB, Inst for plante og miljøvitenskap 103
    • Haxthow, R. 1998. Acer pseudoplatanus - invasion in Sunnmøre, Norway Cand scient thesis, Botanical Garden and Museum, University of Oslo 134
    • Morecroft, M., Stokes, V.J., Taylor, M.E. og Morison, J.I.L. 2008. Effects of climate anf management history on the distribution and growth of sycamore (Acer pseudoplatanus L.) in southern British woodland in comparison to native competitors Forestry 81: 59-74
    • Fremstad, E. and Elven, R. 1996. Fremmede planter i Norge. Platanlønn (Acer platanoides L.) Blyttia 2-1996: 61-78
    • Lundberg, A. 2010. Conflicts between persception and reality in the management of alien species in forest ecosystems: A Norwegian case study. Landscape Research 35: 319-338
    • Leslie, A. 2005. Scottish Forestry 59: 19-26
    • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
    • Lundberg, A. 2002. The challenge of management of invasive species in invasible ecosystems. The case of Acer pseudoplatanus L. in a deciduous forest of western Norway. Acta Geographica Ser. A 2: 57-73
    • Fremstad, E. 2006. Platanlønn Acer pseudoplatanus Artsdatabankens faktaark 45: 3
Naturtyper
  • kulturmarksrye

  • fattig kulturmarkskant

  • svak lågurt- kulturmarkskant

  • lågurt- kulturmarkskant

  • kulturmarkskalkkant

  • intermediær kysthei

  • kalkkysthei

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • Kysttilknyttede fastmarkssystemer

  • øvre leirflomskog

  • øvre sandflomskog

  • øvre steinflomskog

  • blåbærskog

  • lågurtlyngskog

  • lågurt-lyngkalkskog

  • småbregneskog

  • svak lågurtskog

  • lågurtskog

  • lågurtkalkskog

  • storbregneskog

  • høgstaudeskog

  • høgstaudekalkskog

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Produksjonsart

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
    Abundans
    2 - 10
  • Utilsiktet spredning - Fra skogbruk

    (Kun historisk)
  • Tilsiktet utsetting - Skjerm/lebeplantning

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Tilsiktet utsetting - Estetisk beplantning

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år
    Abundans
    > 100
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år
    Abundans
    > 100