NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Sorbus mougeotiialpeasal

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,4dh

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 4   Negativ effekt på den langsiktige bestandsutviklingen eller forårsake en signifikant reduksjon av bestandsstørrelsen til minst én truet art eller nøkkelart
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 4   Kan overføre genetisk materiale til stedegne truede eller nøkkelarter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 390
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

26 forekomster med et mørketall på 3 og anslagsvis 5 individer pr. forekomst.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Kvalifisert anslag.

c Naturtypekolonisering

  • Mange typer skog, kratt, hei og grunnlende.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Har ikke data

Kriteriedokumentasjon

Alpeasal Sorbus mougeotii er en 5-8 meter høy busk eller tre, som formerer seg aseksuelt med frø (agamospermi, apomixis s. str.). Den kommer fra fjellområder i Sørvest- og Mellom-Europa. Arten er innført som prydtre nokså sent, trolig ikke før på 1960-tallet, men sporadiske plantninger av en annen form av arten er også dokumentert fra tidlig på 1900-tallet. Den formen som brukes i dag synes å spre seg lettere (P. H. Salvesen, pers. medd.). Det første dokumenterte belegget fra Sjømannsskolen i Ak Oslo i 1957 anses som plantet; det går også over 30 år før neste dokumenterte belegg av arten fra ST Trondheim: Korsvika i 1990. De siste tiårene har funnfrekvensen økt mye; det er en drøy dobling i forekomster fra 1990-tallet fram til 2000-tallet. Det er også grunn til å tro at det pga. manglende oppmerksomhet rundt denne arten tidligere ligger en del feilbestemt materiale i herbariene. Flere belegg er ombestemt fra sørlandsasal S. subsimilis og delvis fra den nærstående arten østerriksk asal S. austriaca (men det er flere belegg som er ombestemt fra S. mougeotii til S. austriaca). Pr. i dag er den dokumentert fra 26 lokaliteter i kystområder fra Oslo-Akershus til Sør-Trøndelag. Den er funnet på så forskjellige voksesteder som veikanter og gangstier, avfallshauger, kalktørreng, kratt, lysåpen skog, kalkfuruskog og i gressrik kystlynghei. Dette antyder at alpeasal har vide økologiske preferanser og at den vil være i stand til å innta mange ulike naturtyper etter hvert som den får sjansen til å spre seg. Den er handelsvare med herdighet 7 og anses som særlig egnet i områder med mye vind, høyt saltinnhold i lufta og kjølige somre. Arten synes å være i startfasen av sin spredning i Norge. Den skulle ha muligheter for å etablere seg langs større deler av kysten. Alpeasal vil i stor grad kunne være i stand til å invadere habitater der sjeldne lokale endemismer av Sorbus finnes (P. H. Salvesen, pers. medd.). Eksempelvis er dette observert nord på Karmøy og under Vetahaugen ved Mosterhamn. Basert på økningen i funn og føre-var-prinsippet er det et realistisk scenario at den delvis vil kunne fortrenge de lokale artene. På nevnte lokalitet er det nå mer alpeasal enn fagerrogn (P. H. Salvensen, pers. medd.). En viss grad av introgresjon med eksempelvis fagerrogn kan heller ikke utelukkes.

Først observert i Norge
ST Trondheim: Korsvika - 1990
Første observerte etablering i Norge
Ro Stavanger: Ved Store Stokkavatnet - 2003
Naturlig opprinnelse
  • Europa Sør

Sørvest- og Mellom-Europa.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
20 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1990 - 1999
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    11 - Mørketall: 3

  2. Periode
    2002 - 2010
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    26 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Alpeasal Sorbus mougeotii er først dokumentert fra Sjømannsskolen i Ak Oslo i 1957. Dette treet kan ha vært plantet siden det skal gå over 30 år før neste dokumenterte belegg av arten. Arten ble tatt i bruk nokså sent i hager og anlegg i landet (trolig først på 1960-tallet; P. H. Salvesen, pers. medd.), men enkeltstående planter finnes også fra relativt tidlig på 1900-tallet. Det virker (P. H. Salvesen, pers. medd.) som de nyere formen av alpeasal som er i bruk i dag forvilles lettere enn den som ble plantet i tidligere tider. Første funn av forvillede planter er dokumentert fra ST Trondheim: Korsvika i 1990, og de siste tiårene har funnfrekvensen økt mye. Det er også grunn til å tro at det pga. manglende oppmerksomhet rundt denne arten tidligere ligger en del feilbestemt materiale i herbariene. Flere belegg er ombestemt fra sørlandsasal S. subsimilis og delvis fra den nærstående arten østerriksk asal S. austriaca (men det er også belegg som er ombestemt fra S. mougeotii til S. austriaca). Pr. i dag er den i herbariet dokumentert fra 26 lokaliteter, i kystområder fra Oslo-Akershus til Sør-Trøndelag. Den er handelsvare med herdighet 7, og anses særlig egnet i områder med mye vind, saltholdig luft og kjølige somre. Arten synes å være i startfasen av sin spredning i Norge, og den har trolig gode muligheter for å etablere seg langs ytterkysten. Dette kan være en art som man bør være oppmerksom på framover.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Salvesen, P.H. 2009. Rogn og asal (slekten Sorbus) i Arboretet på Milde. Årringen 13: 4-48
    • Grundt, H.H. & Salvesen, P.H. 2011. Kjenn din Sorbus: Rogn og asal i Norge Rapport fra Skog og landskap 23/2011: 104
Naturtyper
  • Skrotemark

  • Fastmarksskogsmark

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

  • Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

  • Kysttilknyttede fastmarkssystemer

  • Kystlynghei

Arten er registrert i så vidt forskjellige voksesteder som veikanter og gangstier, avfallshauger, kalktørreng, kratt, lysåpen skog, kalkfuruskog og i gressrik kystlynghei. Dette gir få holdepunkter for å spå i hvilke naturtyper den ev. vil kunne etablere seg i, men det tyder jo på at den har ganske vide økologiske preferanser.

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig