Sorbus koehneanahvitrogn

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 20
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Så langt er det dokumentert 2 forekomster av denne med et mørketall på 2. Vi antar at det finnes ca. 5 individer på hver lokalitet.

Forventet levetid konklusjon 60 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg

Kriteriedokumentasjon

Hvitrogn Sorbus koehneana blir en 2-3 m høy busk (men kan stammes opp til å bli et lite tre) med svært findelte blad med flere, men smalere, småblader enn vår rogn. Arten har mange små hvite frukter og skiller seg derfor lett fra alle andre arter som finnes forvillet her i Norge. Den formen av hvitrogn som er i handelen hos oss ('Hvitrogn Ås' trolig tilhørende småarten S. frutescens; P.H. Salvesen, pers.comm.) formerer seg på apomikt vis med frø, og den tilhører en underserie med minst sju seksuelle og mer enn 20 apomikte arter som hovedsakelig kommer fra fjellene i sørlige og sentrale Asia (Salvesen 2009). Navnet koehneana brukes for en samleart som deles opp i flere apomikte småarter. Materialet som er solgt som prydtre i landet vårt tilhører antageligvis dels S. frutescens og dels S. eburnea. Hvitrogn er kun funnet på to lokaliteter i Norge; ett enkeltfunn på komposthaug utenfor Vea landbruksskole i He Ringsaker 2005, og ett mer etablert funn i et skogholt på Hinnøya i Tr Harstad 2008. Arten er mye plantet, og fuglespredning med frø er registrert flere steder. Det er først med funnene på Hinnøya den er blitt etablert, og det er vanskelig å spå noe om hvilket potensiale denne har for videre spredning i Norge. Den angis å være både nøysom og relativt herdig, og den overvintrer både nordover til Tromsø og i kaldt innenlandsklima på Østlandet. Den har sin opprinnelse fra Vest- og Nord-Kina og har en kort forhistorie i Europa hvor den ikke ble introdusert før i 1907 (se nettartikkel http://www.umb.no/ipm/artikkel/manedens-plante-hvitrogn-sorbus-koehneana/ av Ole Billing Hansen). Det kan godt være at denne arten kan spre seg ytterligere, men det er ingen grunn til å tro at den vil utgjøre noen signifikant økologisk trussel i norsk natur.

Først observert i Norge
He Ringsaker: Vea landbrukshøyskole - 2005
Første observerte etablering i Norge
Tr Harstad: Hinnøya - 2008
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Nord- og Vest-Kina.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
20 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    2005 - 2010
    Fylkesforekomst
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Hvitrogn Sorbus koehneana ble ble først oppdaget i 2005 på en komposthaug ved Vea landsbruksskole i He Ringsaker. Tre år senere ble den oppdaget som etablert i Tr Harstad på Hinnøya der den angis "I kant av skogholt mot eng, rikelig." Arten er mye plantet, og fuglespredning med frø er registrert flere steder. Den er først med funnene på Hinnøya den er blitt etablert, og det er vanskelig å spå noe om hvilket potensiale denne har for videre spredning i Norge. Den er imidlertid angitt som herdig og nøysom og bør derfor følges med.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Salvesen, P.H. 2009. Rogn og asal (slekten Sorbus) i Arboretet på Milde. Årringen 13: 4-48
    • Billing Hansen, O. 2009. http://www.umb.no/ipm/artikkel/manedens-plante-hvitrogn-sorbus-koehneana/
Naturtyper
  • deponi for organisk avfall

  • Fastmarksskogsmark

    • Pil og vier (Salix)
Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år