NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Sorbus intermediasvensk asal

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,4h

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 4   Kan overføre genetisk materiale til stedegne truede eller nøkkelarter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 12500
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

248 forekomster med et angitt mørketall på 5 og anslagsvis 10 individer per forekomst gir et anslag på nesten 12.500 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs my-verdi er for låg sett ut fra den sterke fortetningen de siste 50 år.

c Naturtypekolonisering

  • De fleste typer fastmarksskog, skogkanter og kratt på middels til næringsrik, frisk til tørr grunn.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge

h Introgresjon

  • Dokumentert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Svensk asal Sorbus intermedia er et opptil 10-15 m høyt tre, men de fleste individene som er funnet forvillet er vesentlig lavere. Arten formerer seg aseksuelt med frø (agamospermi, apimixis s. str.). Fruktene er saftige bærepler som spres effektivt og langt med fugl. Arten kommer fra Sverige og Østersjølandene og er tatt inn som prydtre. Historien til svensk asal i Norge er litt uklar. Den hevdes (Balvoll & Weisæth 1994) å være plantet på 1600-tallet i NT Stjørdal: Værnes (omtalt av C. Gartner 1694) og være illustrert av Pontoppidan (1752). Illustrasjonen synes heller å være rognasal S. hybrida (E. Fremstad pers. medd., Salvesen 2012 under forb., se også Grundt & Salvesen 2011). Svensk asal har opplagt vært dyrket før 1800. Schübeler (1888) omtaler den fra flere steder i Sør-Norge (og den var den gang plantet nord til NT Steinkjer), men det er uklart om han refererer til plantede eller også forvillede trær. Han omtaler svensk asal som viltvoksende på Voss (derfra har vi ingen andre kilder som tyder på forvilling). Fra Ro "Lunde kirke" nevner Schübeler "flere gamle og store trær". Eldste belegg av forvillet plante er fra 1868 i Ho Bergen. Inntil 1920 var det få funn av arten. Deretter har forvillingen økt betydelig. Svensk asal er handelsvare med herdighet 7 og kan trives over store deler av landet. Arten plantes stadig i ganske stort omfang, særlig rundt borettslag, næringsbygg, i bygater, ved veianlegg o.l. Svensk asal er registrert i flere naturtyper, og alt tyder på at den kan etablere seg under varierende miljøforhold: i en rekke skogtyper (løvskog, lavurt-granskog, blåbær-hasselskog, gråor-heggeskog, ospeskog m.fl.), skogkanter, kystlynghei, strandberg og bergskorter, i gjengroende eng og beitemark, skog-, vei- og åkerkanter og skrotemark. Arten er funnet i lavland/kystområder fra Østfold til No Bodø. Den kan forventes å utvide arealet (også noe innover i landet) og etablere seg stadig flere steder. Den kan bli mye vanligere enn i dag, men det ser ikke ut til at den vil danne bestander eller bli et dominerende eller viktig treslag noe sted. Ut fra mengde alene er det sannsynlig at den vil kunne fortrenge hjemlige arter, spesielt andre Sorbus-arter (vanlige og sjeldne/truete), men den vil neppe påvirke naturtypene i vesentlig grad. En viss fare for introgresjon med hjemlige Sorbus-arter er også til stede.

Selv om svensk asal i all hovedsak er forvillet fra beplantninger i Norge, er det en viss sannsynlighet for at forekomstene i Halden og Aremark i Østfold er hjemlige. Disse forekomstene henger i så fall godt sammen med den svenske naturlige utbredelsen av arten. Arten vurderes likevel som en fremmedart i norsk natur fordi de innførte og forvillete forekomstene ser ut til å kunne utgjøre en viss fare for det stedegene mangfoldet og fordi eventuelt stedegen svensk asal allerede kan være genetisk forurenset fra innført materiale.

Først observert i Norge
Ho Bergen: Bergen - 1868
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Ekeberg - 1913
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord

Norden og Baltikum.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
30 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1868 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    11 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    20 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    32 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    67 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    161 - Mørketall: 4

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    248 - Mørketall: 5

  8. Periode
    1981 - 2012
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    301 - Mørketall: 4
    Forekomstareal
    250000
    Utbredelsesområde
    840 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Historien til svensk asal Sorbus intermedia i Norge er litt uklar. Den hevdes (Balvoll & Weisæth 1994: 80-81) å være plantet på 1600-tallet på NT Stjørdal: Værnes (omtalt av C. Gartner 1694) og være illustrert av Potoppidan (1752). Illustrasjonen synes heller å være rognasal S. hybrida (E. Fremstad pers. medd.). Men arten har nok vært i bruk godt før 1800. Schübeler (1888) omtaler den fra en rekke steder i Sør-Norge, men det er uklart om han refererer til plantede eller forvillede trær. Han omtaler den som viltvoksende på Voss, som det ikke finnes noe belegg fra. Fra Ro "Lunde kirke" nevner Schübeler "flere gamle og store trær". Eldste rapport om forvillet plante er fra 1868 i Ho Bergen. Inntil 1920 var det få funn av arten. Deretter har forvillingen av svensk asal økt betydelig, både i frekvens og geografisk område. Arten er handelsvare med herdighet 7, dsv. at den kan plantes i store deler av landet. Den er særlig mye brukt i parker og anlegg, f.eks. rundt borettslag, næringsbygg og veianlegg. Den har først etablert seg i lavland/kystområder i Sør-Norge, men har ekspandert til No Bodø. Den kan forventes å utvide arealet (også noe innover i landet) og etablere seg stadig flere steder.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Schübeler, F. 1888. Norges Væxtrige. 2
    • Gartner, C. 1694. Hortocultura. Bockenhoffer, København.
    • Salvesen, P. H. 2012. Rogn og asal (slekten Sorbus) i Arboretet på Milde. Del 2. Norske skatter. Årringen 2011. 15, in prep.
    • Pontoppidan, E. 1753. Norges naturlige historie, Bind 2. Kongelig Waysenhuses Bogtrykkerie, København 1753. (Nytrykt i fotolitografi. Rosenkilde og Bagger, København 1977 464
    • Grundt, H.H. & Salvesen, P.H. 2011. Kjenn din Sorbus: Rogn og asal i Norge Rapport fra Skog og landskap 23/2011: 104
    • Balvoll, G. & Weisæth, G. 1994. Horticultura. Norsk hagebok frå 1694 av Christian Gartner
Naturtyper
  • Skrotemark

  • Kulturmarkseng

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • grus- og steinmarkskratt

  • kalkfattig grunnlendt mark

  • grunnlendt lågurtmark

  • grunnlendt kalkmark

  • lågurtlyngskog

  • lågurt-lyngkalkskog

  • lågurtskog

  • lågurtkalkskog

  • høgstaudeskog

Arten er funnet i en lang rekke ulike voksesteder, som tyder på at den kan etablere seg under varierende miljøforhold og i en stor del av lavereliggende deler av landet: kratt og skog (løvskog uspesifisert, lavurt-granskog, blåbær-hasselskog, ospeskog, gråor-heggeskog), skogkanter, kystlynghei, strandberg og bergskorter, gjengroende eng og beitemark, skrotemark, vei- og åkerkant osv.

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år