NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Sorbaria sorbifoliarognspirea

Svartelistet

Høy risiko   HI:4ab,2eg

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 10000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Rognspirea er pr. i dag kjent med 106 forekomster (mørketall 3) i 16 fylker, hver forekomst med anslagsvis 30 individer (ramets) i snitt. Dette gir et estimat på opp mot 10.000 individer (ramets).

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. Beregning for en kortere tidsperiode (30 år) gir enda høgere verdi (91%) fordi den utelater perioden før ekspansjonen begynte for alvor. Uansett synes PVAs my-verdi være noe for låg.

c Naturtypekolonisering

  • Skrotemark, gjengrodd kulturmark, skogkanter og kratt, flommark.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Konstruert fastmark
    • NA Fastmarkssystemer: Åker og kunstmarkseng

Kriteriedokumentasjon

Rognspirea Sorbaria sorbifolia er en 1-2 m høy, rikt grenet busk. Den formerer seg med frø, har klonal vekst med krypende jordstengler og kan danne omfattende kratt. Den kommer fra Sibir og Nordøst-Asia. Arten har vært dyrket som prydbusk siden 1800-tallet. Siden den første kjente forvillingen i 1922 i Ho Kvam, er den registrert i økende grad, spesielt etter 1980. Cirka 80 % av funnene er fra etter 1980. Likevel kan en regne med at arten alltid er blitt samlet i for lite omfang (en må regne med et mørketall), for det er ofte vanskelig å avgjøre om arten er gjenstående, plantet på litt uvanlige steder, kastet ut eller forvillet med frø. Rognspirea er handelsvare med herdighet 8 og kan plantes i det meste av landet. Den er funnet i skrotemark (veikanter og -skråninger, avfallsplasser o.l.), men også i sanddyne, elvemæl, flommarksskog, tørr furuskog, bergskorte, gjengroende eng m.m. Rognspirea er registrert nord til Fi Sør-Varanger og kan forventes å bli stadig vanligere i alle landsdeler, også i vinterkalde områder. Den blir svært mye plantet i anlegg (parker, kirkegårder, offentlige bygninger) og langs veinettet. Rognspirea vokser raskt til store kratt som trenger ut hjemlige arter. Den har potensial til å endre naturtypers struktur, i første omgang slike som er lysåpne: skog- og veikanter, skrotemark og eng og beitemark som ikke lenger brukes. Etter hvert vil den sannsynligvis også komme til å gå inn i lysåpne skogtyper på tørr til frisk mark.

Først observert i Norge
Ho Kvam: Strandebarm, Kalveskår - 1922
Første observerte etablering i Norge
Ho Kvam: Strandebarm, Kalveskår - 1922
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Sibir og Nordøst-Asia.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1922 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Hordaland
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    16 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    19 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    47 - Mørketall: 3

  5. Periode
    2001 - 2010
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    106 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Rognspirea Sorbaria sorbifolia har vært dyrket som prydplante i Norge siden 1800-tallet. Den første registreringen av forvillet plante er fra 1922 Ho Kvam, men inntil 1980 var det forholdvis få funn av arten. Nesten 80% av beleggene er fra 1980 og senere. Både før og etter kan en regne med et visst mørketall, for arten er trolig lite samlet fordi det ofte er vanskelig å avgjøre om bestandene en finner er gjenstående, er blitt plantet på litt odde steder eller er forvillet. Den er handelsvare med herdighet 8 og plantes mye, ikke minst i anlegg, rabatter og veiskråninger. Den er funnet nord til Øst-Finnmark, og i vinterkalde områder som He Trysil, Op Skjåk, ST Tydal og Fi Sør-Varanger. Rognspirea har stort potensial til å etablere seg i mesteparten av landet, og vil gjøre det i økende grad, også i innlandsområder. Den formerer seg både med frø og med rotskudd.

Naturtyper
  • Skrotemark

  • Fastmarksskogsmark

  • Kulturmarkseng

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • Flomskogsmark

Mange funn er fra skrotemark: veikanter, avfallsplasser o.l., men der er også funn i sanddyne, elvemæl, flommarksskog, tørr furuskog, bergskorter, gjengroende eng, skogkanter m.m.

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år