NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Sanguisorba minor balearicaribbepimpernell

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4b,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 560
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Ribbepimpernell er pr. i dag kjent med 14 forekomster (mørketall 2) i 5 fylker, hver forekomst med anslagsvis 20 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 560 individer.

Forventet levetid konklusjon 50 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning og kvalifisert anslag.

c Naturtypekolonisering

  • Grunnlende og tørr grasmark på kalkgrunn.

Kriteriedokumentasjon

Ribbepimpernell Sanguisorba minor subsp. balearica er en småvokst flerårig urt med frøreproduksjon. Fruktene spres trolig med dyr, men også med ulike transporter. Planten stammer fra sørlige deler av Europa og Middelhavsområdet. Den reknes for å være noe mer varmekrevende enn sin nære slektning småpimpernell subsp. minor. Likevel har den etablert seg et sted i Ak Bærum (Snarøya) siden 1991 og viser tegn til etablering i Vestfold på 2000-tallet. Planten er ny i Norge og synes i sin helhet ha kommet inn med grasfrø og evt. gartneriplanter. Den er trolig i noe ekspansjon, med etablering på grunnlendt kalkmark og annen tørr grasmark på kalk. Den gjør ingen kjent skade.

Først observert i Norge
Te Kragerø: Gunnarsholmen - 1985
Første observerte etablering i Norge
Ak Bærum: Snarøya - 1991
Naturlig opprinnelse
  • Afrika
  • Asia
  • Europa Sør

Sørlige Mellom- og Sør-Europa, Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia).

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1985 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    Antall forekomster
    7 - Mørketall: 2

  2. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    14 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Ribbepimpernell Sanguisorba minor subsp. balearica reknes for å være noe mer varmekrevende enn sin nære slektning småpimpernell subsp. minor. Likevel har den etablert seg et sted i Ak Bærum (Snarøya) siden 1991 og viser tegn til etablering i Vestfold på 2000-tallet. Planten er ny i Norge og synes i sin helhet ha kommet inn med grasfrø og evt. gartneriplanter. Den er trolig i noe ekspansjon.

For sikker bestemmelse til underart trengs nokså velutviklet fruktbeger (se Lid & Lid 2005). En god del av materialet i herbariene har ikke det, eller er ikke undersøkt for det. Derfor er kollekter fra følgende kommuner og år ikke med i funnstatistikken: Øf Rygge 2009, Ak Asker: Bjerkøya 2010, Ak Oslo: Grønland 2004 og Munkelia 2008, Vf Sandefjord: Thorøya 2006, Vf Larvik: Ula 2009, Vf Nøtterøy: Støyten 2008, AA Arendal: Tromøya 1986, Ro Stavanger: Ullandhaug 1977, ST Trondheim: Øvre Bakklandet 2004. Det materialet fra senere tiår som lar seg bestemme til underart hører stort sett til subsp. balearica.

Naturtyper
  • grunnlendt kalkmark

  • vegkant

  • kulturmarkskalkeng

  • Skrotemark

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • park

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med hageplanter

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år