Rosa rugosarynkerose

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,4df

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 4   Negativ effekt på den langsiktige bestandsutviklingen eller forårsake en signifikant reduksjon av bestandsstørrelsen til minst én truet art eller nøkkelart
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 4   I mer enn 5 % av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 3   I opptil 10 %
h   Introgresjon
Delkategori 3   Kan overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 27000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Rynkerose er pr. i dag kjent med 266 forekomster (mørketall 10) i alle fylker unntatt Fi, hver forekomst med minst 10 individer i snitt. Dette gir et minimumsestimat på ca. 27.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs låge my-verdi er helt uforenlig med den sterke dokumenterte økningen i denne arten de siste 50 år.

c Naturtypekolonisering

  • Sanddyneområder, sand- og grusstrender, indre tangvoller, sprekker i strandberg.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Sanddynemark

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • LD: Aktivt delta
    • NA Fjæresonesystemer: Fjæresone-skogsmark
    • NA Fjæresonesystemer: Driftvoll
    • NA Fjæresonesystemer: Strandberg
    • NA Fjæresonesystemer: Stein-, grus- og sandstrand
    • NA Fjæresonesystemer: Strandeng og strandsump

h Introgresjon

  • Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Rynkerose Rosa rugosa stammer fra Nordøst-Asia og er en 1-2 m høy busk med frøformering og med saftige frukter (nyper). Fruktene spres med fugl og med havstrømmer. Den danner omfattende bestander ved hjelp av krypende jordstengler og blir også spredt ved at folk graver opp overskuddsmateriale i hager og dumper det i naturen. Arten kommer fra Nordøst-Asia hvor den er en vanlig og strukturerende art på havstrender. Rynkerose ble tatt inn til Norge som prydplante på 1800-tallet, men ble funnet forvillet først i 1940 (Vf Larvik: Malmøya). Arten spres kanskje med frø fra utallige plantninger i hager og anlegg (parker, veier, rundt næringsbygg m.m.), men hovedsakelig med havstrømmer som frakter deler av skudd- og rotsystemet over lange distanser, ofte ut til ubebodde holmer og skjær. I tillegg kommer den høyst sannsynlig inn spontant med havstrømmer fra Vest-Sverige og Danmark. Arten er også blitt plantet for stabilisering av sanddyner (bl.a. Ro Jæren). Det er derfor i strandsonen denne er spesielt risikabel. Inne i landet spres den hovedsakelig med hageutkast langs veier og andre steder, der den kan etablere seg bare ved små biter av jordstengler. Den er generelt ikke særlig risikabel i innlandet, med mulig unntak for strendene langs Mjøsa. Arten kan på få år danne omfattende bestander på mange typer mark, både fuktige og tørre steder: sand (bl.a. sanddyner, strandkanter), grus og stein, berg (strandberg) og annet grunnlende, på dypere jord (gammel eng og gressmark), skrotemark (veikanter, jernbaneskråninger, forbygninger) osv. Rynkerose er meget hardfør. Den var inntil 2011 funnet i alle fylker til og med Troms (status for 15 år siden summert av Fremstad 1997). I 2012 ble den for første gang rapportert fra Finnmark, fra havstrand i Altafjorden, for sent til å komme med i databasen. Den blir stadig vanligere i områder der den allerede finnes, særlig i kyst- og fjordstrøk. Rynkerose vokser raskt og kan på få år danne store bestander som fortrenger hjemlige arter. Den har fortsatt en del igjen før den har fylt sitt potensielle utbredelsesområde, særlig i nord, og den har stort potensiale for ytterligere fortetning. Den er allerede en alvorlig fortrenger og strukturendrer på havstrand. Rynkerose står på listen over de 100 mest invasive artene (alle organismer) i Europa (databasen DAISIE).

Først observert i Norge
Vf Tønsberg: Berg ved Jarlsberg - 1930
Første observerte etablering i Norge
Vf Larvik: Malmøya - 1940
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Nordøst-Asia: Nordøst-Kina, Korea, sørlige Russisk fjerne østen (Amur-området), Japan.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
  • (e) Sekundær spredning fra naboland der opprinnelse er (a) (b) (c) eller (d)
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Vurdert til "høy risiko" i Norsk svarteliste 2007.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1930 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Vestfold
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 3

  2. Periode
    1941 - 1950
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 3

  3. Periode
    1951 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    17 - Mørketall: 3

  4. Periode
    1961 - 1970
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Møre og Romsdal
    • Nordland
    Antall forekomster
    54 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1971 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    88 - Mørketall: 5

  6. Periode
    1981 - 1990
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    104 - Mørketall: 7

  7. Periode
    1991 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    170 - Mørketall: 8

  8. Periode
    2001 - 2011
    Sted
    Supplert med data fra Artskart
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    266 - Mørketall: 10
    Forekomstareal
    280000
    Utbredelsesområde
    1808 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Rynkerose Rosa rugosa ble tatt inn til Norge som prydplante på 1800-tallet, men ble funnet forvillet først i 1940 (Vf Larvik: Malmøya). Arten spres med frø fra utallige plantninger i hager og anlegg, men er også blitt plantet for stabilisering av sanddyner (Ro Jæren). I tillegg kommer den inn spontant med havstrømmer og spres også på denne måten i kyst- og fjordstrøk. I innlandet spres den særlig med fugl. Den blir også kastet ut med hageavfall og kan etablere seg på mange typer mark bare ved hjelp av små deler av jordstengler. Arten kan på få år danne omfatende bestander. Rynkerose er meget hardfør. Den er funnet i alle fylker til og med Troms og blir stadig vanligere i områder der den allerede finnes, særlig i kyst- og fjordstrøk. Det er fortsatt noe rom for arealøkning, særlig i nord, og stort rom for fortetning.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Fremstad, E. 2006. Rynkerose Rosa rugosa Artsdatabankens faktaark 46
    • Fremstad, E. 1997. Fremmede planter i Norge. Rynkerose – Rosa rugosa. Blyttia 55: 115-121
    • Hansen, E. 2006. Rynkerose truer norsk natur i landskap langs kysten Naturen 2006-1: 16-21
    • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
    • Fremstad, E. 1997. Fremmede planter i Norge. Rynkerose - Rosa rugosa Blyttia 55: 115-121
  2. URI

    • http://www.europe-aliens.org/speciesTheWorst.do
Naturtyper
  • fjæresone-fuktskogsmark

  • høgurt-driftvoll

  • Strandberg

  • Kulturmarkseng

  • Kystnær grus- og steinmark

  • Sanddynemark

  • Nakent berg

  • Fastmarksskogsmark

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • vegkant

  • jernbane

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Skjerm/lebeplantning

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Tilsiktet utsetting - Estetisk beplantning

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år