NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Prunus cerasuskirsebær

Svartelistet

Høy risiko   HI:4a,2e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 2000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Anslagsvis 100 forekomster med et mørketall på to multiplisert med anslagsvis 10 individer per forekomst.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke forenlig med den dokumenterte økningen de siste 50 år.

c Naturtypekolonisering

  • Mange ulike typer skog og kratt.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge
Andre trofiske interaksjoner Øvrige arter - Har ikke data

Kriteriedokumentasjon

Kirsebær Prunus cerasus er en busk eller lite tre som opprinnelig kommer fra Sørvest-Asia. Arten har vært dyrket som frukttre nord til Nordland og startet sin spredning ut i norsk natur helt på slutten av 1800-tallet. Kirsebær formerer seg seksuelt med frø, men kan også sette rotskudd. Fruktene er saftige, spises av fugl, og kan spres potensielt over lange avstander (km). Funn før 1895 regnes som å stamme fra plantede eksemplar. Til å begynne med var forekomstene av forvillede planter spredte (Ak Oslo og Bærum, Ho Ullensvang og VA Kristiansand) og få. Etter hvert økte forekomstene på, både geografisk (NT Frosta, Vf Sande og Nøtterøy, Øf Hvaler, Bu Drammen, AA Arendal) og med flere lokaliteter i samme område, spesielt i Akershus, Buskerud og Østfold. Arten er nå kjent fra mange steder i innlandet til Op Gran og Østre Toten og følger kysten nord til Nordland. Videre spredning vil trolig hovedsakelig skje innen det nåværende utbredelsesarealet. Foreløpig finner vi den på ulike typer skrotemark, i veikant og i ulike typer kratt. De økologiske effektene av denne arten er uklare, men litt fortrengning forventes. I tillegg er den en stor produsent av saftige steinfrukter som kan forstyrre balansen mellom stedegne planter med saftige frukter og de fugler som utnytter og sprer disse.

Først observert i Norge
Ak Oslo: "Pilestrædet (forvildet" - 1895
Første observerte etablering i Norge
Øf Hvaler: ved veien mellom Bølingshavn og Svanekil - 1901
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Sørvest-Asia.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
20 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1895 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Hordaland
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    24 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    29 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    35 - Mørketall: 2

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    75 - Mørketall: 2

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    100 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Kirsebær Prunus cerasus har vært dyrket som frukttre nord til Nordland og startet sin spredning ut i norsk natur helt på slutten av 1800-tallet. Funn før 1895 regnes som plantede eksemplar. Til å begynne med var de forvillede forekomstene spredte (Ak Oslo og Bærum, Ho Ullensvang og VA Kristiansand) og få. Etter hvert økte forekomstene på både geografisk (NT Frosta, Vf Sande og Nøtterøy, Øf Hvaler, Bu Drammen, AA Arendal) og med flere lokaliteter i samme område, spesielt i Akershus, Buskerud og Østfold. Den er nå spredt i innlandet til Op Gran og Østre Toten og følger kysten nord til Nordland. Videre spredning vil trolig hovedsakelig skje innen det nåværende utbredelsesarealet. Arten har fortsatt en høy fortetningsprosent og -potensiale.

Naturtyper
  • Skrotemark

  • vegkant

  • Fastmarksskogsmark

  • Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra hagebruk

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år