NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Prunus cerasiferakirsebærplomme

Svartelistet

Høy risiko   HI:4ab,2e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 780
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Antall forekomster (39) multiplisert med mørketall (2) og et anslag på 10 individer per forekomst.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs my-verdi er for låg sett ut fra artens kraftige ekspansjon.

c Naturtypekolonisering

  • Mange typer skog og kratt.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Har ikke data
Andre trofiske interaksjoner Øvrige arter - Har ikke data

Kriteriedokumentasjon

Kirsebærplomme Prunus cerasifera er en busk eller lite tre fra Balkan og Vest-Asia. Den er mye dyrket i hekk- og leplantninger og delvis også brukt som grunnstamme for dyrking av ulike plommesorter. Den formerer seg seksuelt med frø. De saftige steinfruktene spres med fugl, potensielt over lange avstander (km). De første registreringene av arten i Vf Tjøme 1906 og VA Mandal 1947 anses som mulig plantede. Det er relativt få funn av antatt forvillede planter den første 20 års-perioden, men dette øker kraftig på fra 1989 og fram til i dag. Funnene er konsentrert til Oslo, Akershus og Buskerud, men det er også spredte funn fra Sør- og Vestlandet. Mønsteret tyder på at denne arten vil øke på også i nærmeste framtid. Det er imidlertid uklart hva slags økologiske effekter arten eventuelt vil kunne komme til å få, men noe fortrengning forventes. I tillegg er den en stor produsent av saftige steinfrukter som kan forstyrre balansen mellom stedegne planter med saftige frukter og de fugler som utnytter og sprer disse.

Først observert i Norge
Ak Asker: Østsiden av Gjellumvatnet - 1961
Første observerte etablering i Norge
Ak Asker: Østsiden av Gjellumvatnet - 1961
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Sør

Balkan og Vest-Asia.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
20 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hordaland
    Antall forekomster
    9 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1989 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    16 - Mørketall: 2

  3. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    39 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Prydbusken kirsebærplomme Prunus cerastifera er mye dyrket i hekk- og leplantninger og delvis også som grunnstamme for dyrking av ulike plommesorter. De første registreringene av arten i Vf Tjøme 1906 og VA Mandal 1947 anses som mulig plantede. Det er relativt få antatt forvillede funn den første 20 års-perioden, men det øker kraftig på fra 1989 og fram til i dag. Funnene er konsentrert til Oslo, Akershus og Buskerud, men det finnes også spredte funn på Sør- og Vestlandet. Mønsteret tyder på at denne arten vil øke på også i den nærmeste framtid.

Naturtyper
  • vegkant

  • Skrotemark

  • Fastmarksskogsmark

    • Edellauvtrær
Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig
  • Tilsiktet utsetting - For honningproduksjon

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
    Abundans
    2 - 10