NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Potentilla thuringiacatysk mure

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 3   Mer enn 10 km/år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 20300
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Tysk mure er pr. i dag kjent med 271 forekomster (mørketall 5) i 13 fylker, hver forekomst med anslagsvis 15 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 20.300 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 15,56
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    R-skript: Lineær kurve.

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med artens relativt sterke og godt dokumenterte økning de siste 50 år.

c Naturtypekolonisering

  • Kulturmakseng og -beite.

Kriteriedokumentasjon

Tysk mure Potentilla thuringiaca kom hovedsakelig inn med grasfrø fra Mellom-Europa på slutten av 1800-tallet. Noen få forekomster kan knyttes til ballast og møller. Arten etablerte seg umiddelbart og begynte tidlig å spre seg, med nokså jamn fortetningsrate fram til i dag. Veier og spesielt jernbaner ble viktige spredningsveier. Arten etablerer seg i kulturmark, spesielt slåtteenger, og naturaliseres fullstendig. Den har et tyngdepunkt på indre og nedre Østlandet med utløpere over til Trondheimsfjord-området og indre Sogn, men har aldri blitt særlig ekspansiv på Sørlandet (går lett ut igjen) og har ikke noe fotfeste på Vestlandet bortsett fra indre Sogn. Ut fra utbredelsen på Østlandet, har arten fortsatt et potensiale i Trøndelag og deler av Nord-Norge.

Tysk mure er en flerårig urt. Arten har frøreproduksjon. Den er kommet inn på siste halvdel av 1800-tallet, hovedsakelig med grasfrø, i mindre omfang med ballastjord og korn, og på 1900-tallet i økende omfang med ulike transportmidler. Den etablerer seg meget lett i grasmark av ulike typer, men blir ikke ekspansiv og synes ikke å gjøre noen påviselig skade. Dette forventes heller ikke i framtida.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Tøyen - 1882
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Tøyen - 1882
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom- og Øst-Europa.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1882 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Hordaland
    Antall forekomster
    21 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Telemark
    • Sogn og Fjordane
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    55 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    79 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    112 - Mørketall: 4

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    203 - Mørketall: 5

  7. Periode
    1981 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    492 - Mørketall: 4
    Forekomstareal
    180000
    Utbredelsesområde
    1340 - Mørketall: 2

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    271 - Mørketall: 5

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Tysk mure Potentilla thuringiaca kom hovedsakelig inn med grasfrø fra Mellom-Europa på slutten av 1800-tallet. Noen få forekomster kan knyttes til ballast og møller. Arten etablerte seg umiddelbart og begynte tidlig å spre seg, med nokså jamn fortetningsrate fram til i dag. Veier og spesielt jernbaner ble viktige spredningsveier. Arten etablerer seg i kulturmark, spesielt slåtteenger, og naturaliseres fullstendig. Den har et tyngdepunkt på indre og nedre Østlandet med utløpere over til Trondheimsfjord-området og indre Sogn, men har aldri blitt særlig ekspansiv på Sørlandet (går lett ut igjen) og har ikke noe fotfeste på Vestlandet bortsett fra indre Sogn. Ut fra utbredelsen på Østlandet, har arten fortsatt et potensiale i Trøndelag og deler av Nord-Norge.

Naturtyper
  • kulturmarksrye

  • fattig kulturmarkskant

  • svak lågurt- kulturmarkskant

  • lågurt- kulturmarkskant

  • kulturmarkskalkkant

  • svak lågurt- kulturmarkseng

  • lågurt- kulturmarkseng

  • kulturmarkskalkeng

  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • vegkant

  • jernbane

  • havn

  • Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år