NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Potentilla reptanskrypmure

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 1   Ingen/negativ fortetningsrate (μ <= 0; prosentvis økning <= 0; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 10000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Krypmure er pr. i dag kjent med 24 forekomster (mørketall 2) i 7 fylker langs kysten til VA, hver forekomst med minimum 50 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 2400 individer. Anslaget er for lågt; bare i Botanisk hage på Tøyen i Ak Oslo har arten titusenvis av individer hvert år. Vi setter estimatet til 10.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Ingen
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med dokumentert stabilitet de siste 30 år.

Kriteriedokumentasjon

Krypmure Potentilla reptans stammer fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den kom i hovedsak inn med ballast rundt midten av 1800-tallet. Den første forekomsten (Ho Stord: "Fruegaard" 1833) må ha en annen forklaring, kanskje grasfrø. Noen få senere forekomster kan skyldes forvilling fra hager. Arten etablerte seg raskt noen få steder, men den videre økningen har vært langsom. Arten har vært meget stabil på enkelte av forekomstene, f.eks. Øf Fredrikstad: Røds bruk - Glombo 1887-2007 (ballastplass), Ak Oslo: Tøyenhagen 1923-2011 (plagsomt ugras, trolig opprinnelig plantet), Te Bamble: Langøya 1910-1980 (ballastplass), Te Kragerø: Valberg 1908-1997 (ballastplass), og flere steder i Agder. Krypmure er trolig noe for varmekrevende til å spre seg sterkt i Norge under eksisterende klimaforhold. Den har sitt stabile areal fra søndre Østfold og Ak Oslo langs kysten til VA Kristiansand og kanskje Mandal. Det skal trolig ikke mye økning i sommertemperatur eller forlengelse av sesong før arten begynner å ekspandere mer.

Arten er en langlevd flerårig urt med frøreproduksjon og med sterk vegetativ spredning med overjordsutløpere med rosetter som rotslår i endene. Fruktene (smånøtter) spres passivt, men trolig med ulike transporter. Arten er kommet inn med ballastjord, grasfrø, og kanskje som forvillet fra hager. Den etablerer seg omtrent bare på ulike former for "konstruert fastmark", dvs. skrotemark i vid betydning. Den har ingen kjent negativ innvirkning på norsk natur.

Først observert i Norge
Ho Stord: Leirvik, "Fruegaard" - 1833
Første observerte etablering i Norge
Ho Stord: Leirvik, "Fruegaard" - 1833
Naturlig opprinnelse
  • Afrika
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika, Vest-Asia.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1833 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Hordaland
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    11 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    16 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    22 - Mørketall: 2

  7. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    23 - Mørketall: 2

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    24 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Krypmure Potentilla reptans kom i hovedsak inn med ballast rundt midten av 1800-tallet. Den første forekomsten (Ho Stord: "Fruegaard" 1833) må ha en annen forklaring, kanskje grasfrø. Noen få senere forekomster kan skyldes forvilling fra hager. Arten etablerte seg raskt noen få steder, men den videre økningen har vært langsom. Arten har vært meget stabil på enkelte av forekomstene, f.eks. Øf Fredrikstad: Røds bruk - Glombo 1887-2007 (ballastplass), Ak Oslo: Tøyenhagen 1923-2011 (plagsomt ugras, trolig opprinnelig plantet), Te Bamble: Langøya 1910-1980 (ballastplass), Te Kragerø: Valberg 1908-1997 (ballastplass), og flere steder i Agder. Krypmure er trolig noe for varmekrevende til å spre seg sterk i Norge under eksisterende klimaforhold. Den har sitt stabile areal fra søndre Østfold og Ak Oslo langs kysten til VA Kristiansand og kanskje Mandal. Det skal trolig ikke mye økning i sommertemperatur eller forlengelse av sesong før arten begynner å ekspandere mer.

Naturtyper
  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • vegkant

  • jernbane

  • havn

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • lågurt-driftvoll

  • øvre brakkvasseng

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med ubarka rundtømmer

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år