NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Potentilla intermediarussemure

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 22000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Russemure er pr. i dag kjent med 136 forekomster (mørketall 8) i 9 fylker, hver forekomst med anslagsvis 20 individer i snitt. Dette gir et estimat på opp mot 22.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVA-s my-verdi er for låg.

c Naturtypekolonisering

  • Ulike typer skrotemark i vid betydning.

Kriteriedokumentasjon

Russemure Potentilla intermedia er en hybridogen art oppstått fra krysning mellom sølvmure P. argentea og norsk mure P. norvegica, trolig i Russland. Den frøformerer seg meget effektivt og er kommet inn som art; det er ingen tegn på at noen norsk forekomst skyldes hybridisering i Norge. Arten har hatt en jamn ekspansjon siden den først ble oppdaget i 1863, særlig rask etter 1940 og med i overkant av 50% økning hvert tiår de siste 50 år. Innførselen har trolig skjedd på flere vis, med grasfrø (trolig det eldste), med ballast, med korn til møller og havner, og med mindre spesifikke transporter. Innenlands spredning har nok særlig skjedd langs veier og jernbaner, og arten er et hyppig element i ugrasfloraen på jernbanestasjoner. De første forekomstene i mange distrikter (særlig i Hedmark, Oppland, Telemark, og langs Bergensbanen) er jernbaneknutepunkter. Arten har hatt strøforekomster på Vestlandet og nord til Finnmark (flere, kanskje noen polemochore fra annen verdenskrig), men det stabile arealet omfatter Østlandet fra nedre deler av Østerdalen og Gudbrandsdalen sør til Kristiansand. Den er fortsatt i noe ekspansjon geografisk og i fortetning mer lokalt.

Russemure er en kortlevd flerårig urt med frøreproduksjon. Fruktene (smånøtter) spres passivt, men de synes å ha meget lett for å følge med tråkk og transporter. Arten kom inn med grasfrø, korn og andre transporter og har ekspandert jamt. Den okkuperer skrotemark i vid betydning, men går i svært beskjeden grad inn i mindre påvirkete naturtyper og har ingen kjent negativ effekt i norsk natur.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Slottsparken - 1853
Første observerte etablering i Norge
Ak Asker: Vollen - 1895
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Russland (europeisk del).

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
3 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1863 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Rogaland
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    13 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sør-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    19 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Finnmark
    Antall forekomster
    38 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    • Finnmark
    Antall forekomster
    52 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    114 - Mørketall: 3

  7. Periode
    1981 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    191 - Mørketall: 5
    Forekomstareal
    50000
    Utbredelsesområde
    544 - Mørketall: 3

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    136 - Mørketall: 8

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Russemure Potentilla intermedia er en hybridogen art oppstått fra krysning mellom sølvmure P. argentea og norsk mure P. norvegica, trolig i Russland. Den frøformerer seg meget effektivt og er kommet inn som art; det er ingen tegn på at noen norsk forekomst skyldes hybridisering i Norge. Arten har hatt en jamn ekspansjon siden den først ble oppdaget i 1863, særlig rask etter 1940 og med ca. 35% økning hvert tiår de siste 50 år. Innførselen har trolig skjedd på flere vis, med grasfrø (trolig det eldste), med ballast, med korn til møller og havner, og med mindre spesifikke transporter. Innenlands spredning har nok særlig skjedd langs veier og jernbaner, og arten er et hyppig element i ugrasfloraen på jernbanestasjoner. De første forekomstene i mange distrikter (særlig i Hedmark, Oppland, Telemark, og langs Bergensbanen) er jernbaneknutepunkter. Arten har hatt strøforekomster på Vestlandet og nord til Finnmark (flere, kanskje noen polemochore fra annen verdenskrig), men det stabile arealet omfatter Østlandet fra nedre deler av Østerdalen og Gudbrandsdalen sør til Kristiansand. Den er fortsatt i noe ekspansjon geografisk og i fortetning mer lokalt.

Naturtyper
  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • gårdstun

  • vegkant

  • jernbane

  • flyplass

  • havn

  • grustak

  • sandtak

  • deponi for organisk avfall

  • tømmerdeponi

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

  • grunnlendt kalkmark

  • kalkfattig grunnlendt mark

  • grunnlendt lågurtmark

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år