NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Geum quellyonchilehumleblom

Svartelistet

Høy risiko   HI:3b,3h

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 2   Lengre enn 10 år eller 5 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 3   Kan overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 180
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Chilehumleblom er pr. i dag kjent med 9 forekomster (mørketall 2) i 5 fylker, hver forekomst med anslagsvis 10 individer. Dette gir et estimat på ca. 180 individer.

Forventet levetid konklusjon 20 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat

Økologisk effekt

h Introgresjon

  • Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Chilehumleblom Geum quellyon er en flerårig art fra Chile. Den har frøreproduksjon, men fruktsettingen er kanskje ikke god. Fruktene (smånøtter) har krok og spres med dyr og folk, potensielt over lange distanser. Arten er innført som hagestaude og finnes omtrent bare der den har vokst eller er blitt kastet ut fra hager; den viser foreløpig ikke noe tegn på naturalisering eller ekspansjon fra forvillete forekomster. Den er den vanligste hagestauden i slekta i Norge og reproduserer med frø, men synes å ha problemer med å danne populasjon. Den er ikke noe sted dokumentert med mer enn enkelte eller noen få individer eller småkloner. Arten er imidlertid hardfør og har potensiale i hvert fall nord til Troms og opp mot skoggrensa. Arten synes å være ny i norske hager og norsk natur. Det er bare to funn som forvillet før 2000 (VA Kristiansand 1970, He Tolga 1990). Funnfrekvensene tyder på en oppgang etter 2000, men dette er bare en økning i bruk i hager og med påfølgende utkast.

Chilehumleblom hybridiserer med vår stedegne enghumleblom Geum rivale og gir fertilt avkom. Avkommet er mye mer levedyktig og trolig ekspansivt enn chilehumleblom sjøl. Arten er dermed, på sikt, en genetisk trussel mot en stedegen art, til tross for at den er så sjelden i norsk natur.

Først observert i Norge
VA Kristiansand: Artillerivolden - 1970
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Sør og Mellom

Chile.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1970 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  3. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Nord-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    9 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Chilehumleblom Geum quellyon er den vanligste hagestauden i slekta og reproduserer med frø i Norge, men synes å ha problemer med å danne populasjon. Den er ikke noe sted dokumentert med mer enn enkelte eller noen få individer eller småkloner. Arten er imidlertid hardfør og har potensiale i hvert fall nord til Troms og opp mot skoggrensa. Arten synes å være ny i norske hager. Det er bare to funn som forvillet før 2000 (VA Kristiansand 1970, He Tolga 1990). Funnfrekvensene tyder på en oppgang etter 2000, men dette er bare en økning i bruk i hager og med påfølgende utkast.

Naturtyper
  • Skrotemark

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • gårdstun

  • vegkant

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig