NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Geum macrophyllumamerikahumleblom

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,3h

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 3   Kan overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 3000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Amerikahumleblom er pr. i dag kjent med 50 forekomster (mørketall 3) i 8 fylker, hver forekomst med anslagsvis 20 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 3000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg

c Naturtypekolonisering

  • Åpen flommark, flommarkskog, fuktig edellauvskog.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge

h Introgresjon

  • Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Amerikahumleblom Geum macrophyllum er en langlevd flerårig urt fra nordre Stillehavsområdet (Nordøst-Asia og Nordvest-Amerika). Den har frøreproduksjon. Fruktene (smånøtter) har en krok og spres med dyr og folk, potensielt over meget lange avstander. Arten er trolig kommet inn bare som hagestaude. Den reproduserer godt og danner lett populasjoner i Norge. Den har forvillet og naturalisert seg i nokså stort omfang, særlig på Vestlandet. En hoveddel av dagens utbredelse er basert på tre innførselsområder eller kanskje steder: VA Mandal notert fra 1884, Ak Oslo notert fra 1932 og med utspring i Botanisk hage på Tøyen, og Ho Bergen fra 1944. Den underarten som det norske materialet tilhører, subsp. macrophyllum, er en kystrase rundt nordre Stillehavet. Etableringene i Oslo-området og på Sørlandet var nok suboptimale, men da planten kom til fuktige Bergen slo den til for alvor. Økningen i Hordaland (Bergen med omlandskommuner) fra 1980 til 2000 var på over 1000 %, men en god del av denne økningen skyldtes nok at et par interesserte botanikere ble særlig oppmerksomme på arten. Likevel står vestlandsfylkene for 80 % av forekomstene etter 1980, og andelen er økende. Arten er meget ekspansiv, spesielt på Vestlandet, og den fortrenger stedegne arter der den slår til. I tillegg hybridiserer den trolig (med introgresjon) med to stedegne arter, enghumleblom G. rivale og kratthumleblom G. urbanum. Arten har stort potensiale nordover til nordre Nordland, men kanskje ikke så stort østover på Sørlandet og Østlandet.

Først observert i Norge
VA Mandal: "1/4 mil N. om staden vid elfven" - 1884
Første observerte etablering i Norge
VA Mandal - 1884
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
  • Asia

Nordøst-Asia og Nord-Amerika. To underarter: subsp. macrophyllum i Nordøst-Asia og i kyststrøk i nordvestre Nord-Amerika (pasifik); subsp. perincisum tvers over Nord-Amerika. Fremmedplanten hos oss er subsp. macrophyllum.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1884 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    8 - Mørketall: 2

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Nordland
    Antall forekomster
    40 - Mørketall: 2

  7. Periode
    1980 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    55 - Mørketall: 3
    Utbredelsesområde
    120 - Mørketall: 2

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Nordland
    Antall forekomster
    50 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Amerikahumleblom Geum macrophyllum reproduserer godt og danner lett populasjoner i Norge. En hoveddel av dagens utbredelse er basert på tre innførselsområder eller kanskje steder: VA Mandal notert fra 1884, Ak Oslo notert fra 1932 og med utspring i Botanisk hage på Tøyen, og Ho Bergen fra 1944. Den underarten som det norske materialet tilhører, subsp. macrophyllum, er en kystrase rundt nordre Stillehavet. Etableringene i Oslo-området og på Sørlandet var nok suboptimale, men da planten kom til Bergen slo den til for alvor. Økningen i Hordaland (Bergen med omlandskommuner) fra perioden 1961-1980 til perioden 1981-2000 var på over 1000%, men en god del av denne økningen skyldtes nok at et par interesserte botanikere ble særlig oppmerksomme på arten. Likevel står vestlandsfylkene for 80% av forekomstene etter 1980, og andelen er økende. Arten er meget ekspansiv på Vestlandet og har også stort potensiale nordover til nordre Nordland, men kanskje ikke så stort østover på Sørlandet og Østlandet.

Naturtyper
  • Kulturmarkseng

  • Skrotemark

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • vegkant

  • øvre leirflomskog

  • nedre leirflomskog

  • øvre sandflomskog

  • nedre sandflomskog

  • åpen leirflommark

  • åpen sand-sedimentasjonsflommark

  • høgstaudeskog

    • Edellauvtrær
Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra botaniske hager

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år