NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Dasiphora fruticosabuskmure

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3ab,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1800
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Buskmure er pr. i dag kjent med 61 forekomster (Artskart; mørketall 3) i 16 fylker (men bare stabil i noen få), hver forekomst med anslagsvis 10 individer. Dette gir et estimat på ca. 1800 individer.

Forventet levetid konklusjon 150 år
Grunnlag for forventet levetid

Kvalifisert anslag brukt; PVA tar ikke hensyn til ustabiliteten (variansen) i forekomster og gir altfor høgt anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Vurdering basert på PVAs my-verdi. Prosentvis økning fra 1981 til 2000 er på hele 386%, mens den fra 2001 til 2011 ligger på bare 21%. Prosentvis fortetning overdriver fortetningsraten fordi den har reknet med høgere kumulering av forekomster enn det som er tilfelle hos denne noe ustabile arten.

Kriteriedokumentasjon

Buskmure Dasiphora fruticosa er en vanlig art i tørre og kalde deler av Russland, Asia og Nord-Amerika, vanlig høyt opp i fjellet, ut i stepper og prærier, og godt nord i Arktis. I Europa har den en svært oppdelt utbredelse, i hele Norden begrenset som hjemlig til alvarområder på Öland og Gotland, der den er vanlig på grunnlendt kalkhellemark, og til de baltiske kalkøyene Dagö og Ösel. Samme økologi har den i Irland, mens den er mer variert i valg av naturtyper lengre sør i Europa. I Europa tolkes den som en reliktart fra siste istid og tida umiddelbart etter. Arten er en av de aller mest brukte hagebusker i Norge, både tidligere og nå. Den er påfallende sjelden forvillet, med bare svært få og ikke langvarige forekomster i perioden 1927-1990. Etter 1990 er den blitt betydelig hyppigere og frøplanter er nå vanlig å se i flere naturtyper, noe man aldri så tidligere. Vi vet ikke hva som har hendt: om arten har tilpasset seg (endret seg genetisk, noe som er lite tenkelig på grunn av generasjonslengden), om vi har fått innført mer spredningsdyktige biotyper (arten finnes i biotyper med tokjønnete eller funksjonelt enkjønnete blomster; de siste må det være to ulike busker av for at frøsetting skal skje), eller om norsk natur ellers har endret seg slik at spredning av arten fasiliteres. Buskmure som villplante foretrekker tørre, solrike steder med baserik jord. Det er derfor ikke alle steder i Norge som passer særlig godt for den. Dette er trolig årsaken til at så mange tilsynelatende etablerte delpopulasjoner bare har vart noen år.

Buskmure er en middels langlevd busk med rikelig blomstring, men trolig med begrenset frøsetting. Kjønnsforholdene i arten er noe kompliserte, noe som kan dempe krysspollinering og frøsetting. Fruktene (smånøtter) spres nokså passivt, men har potensiale for å spres med dyr. Arten er kommet inn som hagebusk og er enormt populær, kanskje landets mest populære hagebusk. Den relativt låge forvillingsgraden er derfor spesiell. Der den dukker opp som forvillet, blir den sjelden særlig langvarig. Arten er derfor dårlig etablert i Norge og foreløpig ingen trussel i norsk natur. Arten har vist liten evne til å etablere seg i det som i utgangspunktet kunne antas å være den mest egnete naturtypen: grunnlendt kalkmark.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Tørtberg, "i et buskas ... ikke i have" - 1927
Første observerte etablering i Norge
ST Holtålen: Åsen, "ser ut til å veksa villt i ein skråning ved Hesja" - 1929
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Spredte steder i Nord-, Vest- og Sør-Europa, sammenhengende i Russland, Sibir, Sentral-Asia, Fjerne Østen, og tvers over Nord-Amerika. I Norden som spontan begrenset til Öland og Gotland (og til de baltiske kalkøyene).

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
15 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1927 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    8 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    7 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    34 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1980 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    61 - Mørketall: 3
    Forekomstareal
    200000
    Utbredelsesområde
    212 - Mørketall: 2

  6. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    41 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Buskmure Dasiphora fruticosa er en vanlig art i tørre og kalde deler av Russland, Asia og Nord-Amerika, vanlig høyt opp i fjellet, ut i stepper og prærier, og godt nord i Arktis. I Europa har den en svært oppdelt utbredelse, i hele Norden begrenset som hjemlig til alvarområder på Öland og Gotland, der den er vanlig på grunnlendt kalkhellemark, og til de baltiske kalkøyene Dagö og Ösel. Samme økologi har den i Irland, mens den er mer variert lengre sør i Europa. I Europa tolkes den som en reliktart fra siste istid og tida umiddelbart etter. Arten er en av de aller mest brukte hagebusker i Norge, både tidligere og nå. Den er påfallende sjelden forvillet, med bare svært få og ikke langvarige forekomster i perioden 1927-1990. Etter 1990 er den blitt betydelig hyppigere og frøplanter er nå vanlig å se i flere naturtyper, noe man aldri så tidligere. Vi vet ikke hva som har hendt: om arten har tilpasset seg (endret seg genetisk, noe som er lite tenkelig på grunn av generasjonslengden), om vi har fått innført mer spredningsdyktige biotyper (arten finnes i biotyper med tokjønnete eller funksjonelt enkjønnete blomster; de siste må det være to ulike busker av for at frøsetting skal skje), eller om norsk natur ellers har endret seg slik at spredning av arten fasiliteres. Buskmure som villplante foretrekker tørre, solrike steder med baserik jord. Det er derfor ikke alle steder i Norge som passer særlig godt for den. Dette er trolig årsaken til at så mange tilsynelatende etablerte delpopulasjoner bare har vart noen år.

Naturtyper
  • Skrotemark

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • gårdstun

  • vegkant

  • sand-, grus- og steintipp

  • tømmerdeponi

  • park

  • kirkegård

  • grunnlendt kalkmark

  • kalkrik vegg

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år