NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Cotoneaster divaricatussprikemispel

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,3def

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 45000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Sprikemispel er pr. i dag kjent med 222 forekomster (mørketall 10) i 13 fylker, hver forekomst anslagsvis med minimum 20 individer. Dette gir et minimumsestimat på ca. 45.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    PVA og kvalifisert anslag.

c Naturtypekolonisering

  • Kystnære kratt, grunnlende, særlig på kalkgrunn, kratt og skogkanter, en rekke skogtyper fra basefattige til baserike og fra friske til tørre.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge
Andre trofiske interaksjoner Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Kystnær grus- og steinmark
    • NA Fastmarkssystemer: Fastmarksskogsmark

Kriteriedokumentasjon

Sprikemispel Cotoneaster divaricatus stammer fra Kina. Den er en langlevd flerårig busk på rundt 2 m. Den har rikelig frøformering. Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Sprikemispel hører til den siste typen, og én enkelt forvillet busk kan nokså raskt gi opphav til en populasjon. Fruktene er saftige bærepler som ettertraktes av fugl som sprer frøene. Arten ble innført som hagebusk på 1900-tallet. Første funn som forvillet er fra Ekeberg i Ak Oslo i 1929, men identiteten på dette materialet er litt usikker. Det kan også være at arten ikke er innført så tidlig i Norge. Det neste funnet er fra Øf Moss 1970, og nokså rett deretter nærmest eksploderte arten med forvillete forekomster, fra 4 kjent i 1980 til 114 kjent i 2000 og 222 kjent i 2010. Arten er trolig litt frostfølsom (kuldetolerant ned til -15 til -18 grader) og er ikke funnet i innlandsfylkene (Hedmark, Oppland), men er ellers nå ganske hyppig til Nord-Trøndelag.

Sprikemispel er i meget rask ekspansjon. Den invaderer en lang rekke skogtyper, skogkanter og kratt, og kratt nær kysten og på grunnlende, spesielt grunnlende på kalk i boreonemoral sone (sjelden/truet naturtype). Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt, og kan forstyrre balansen mellom busker med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer disse.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Ekeberg - 1929
Første observerte etablering i Norge
MR Ørskog: Amdam - 1972
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Sentral-Kina: Hubei.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
15 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1929 - 1929
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1970 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Buskerud
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    114 - Mørketall: 10

  4. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    222 - Mørketall: 10

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Sprikemispel Cotoneaster divaricatus er innført som hagebusk på 1900-tallet. Første funn som forvillet er fra Ekeberg i Ak Oslo i 1929, men identiteten på dette materialet er litt usikker. Det kan også være at arten ikke er innført så tidlig i Norge. Det neste funnet er fra Øf Moss 1970, og nokså rett deretter nærmest eksploderte arten med forvillete forekomster, fra 4 mellom 1970 og 1980 til 114 mellom 1981 og 2000 og 222 mellom 2001 og 2010. Arten er trolig litt frostfølsom (kuldetolerant ned til -15 til -18 grader) og ikke funnet i innlandsfylkene (Hedmark, Oppland), men er ellers nå ganske hyppig fra Oslo til Nord-Trøndelag.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Fryer, J. & B. Hylmö 2009. Cotoneasters: a Comprehensive Guide to shrubs for flowers, fruit, and foliage. Timber Press, Portland, OR. 344 pp
Naturtyper
  • Kulturmarkseng

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • grus- og steinmarkskratt

  • kalkfattig grunnlendt mark

  • grunnlendt lågurtmark

  • grunnlendt kalkmark

  • blåbærskog

  • lyngskog

  • lågurtskog

  • lågurtkalkskog

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år