NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Cotoneaster dielsianusdielsmispel

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,3df

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 16500
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Dielsmispel er pr. i dag kjent med 165 forekomster (mørketall minst 10) i 11 fylker, hver forekomst med minst 10 individer i snitt. Dette gir et minimumsestimat på ca. 16.500 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    PVA og prosentvis beregning

c Naturtypekolonisering

  • Baserik skog, skogkanter og kantkratt, strandnære kratt, grunnlende, særlig på baserik grunn.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Lågurt-grankalkskog
    • Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Kystnær grus- og steinmark
    • NA Fastmarkssystemer: Fastmarksskogsmark
    • NA Fastmarkssystemer: Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

Kriteriedokumentasjon

Dielsmispel Cotoneaster dielsianus stammer fra Kina. Den er en langlevt, middels høg busk på 2-4 m, med stor frøreproduksjon. Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Dielsmispel hører med til den siste gruppen og kan raskt starte populasjonsdannelse fra én enkelt forvillet busk. Fruktene er saftige bærepler som ettertraktes av fugl; fugl sprer frøene. Arten er kommet inn som hagebusk, trolig i siste halvdel av 1900-tallet. Det første funnet som forvillet ble gjort i Vf Tjøme: Krukehavn i 1966, og fram til 1977 var det bare to funn til (VA Kristiansand: Kalkheia og Bu Drammen: Bragernesåsen). Fra 1977 ble det årvisst og snart flere ganger pr. år gjort nye funn, med nærmest en eksplosjon i funn og nye forekomster fra 1980. Dielsmispel har de siste 30 årene spredt seg over store deler av boreonemoral og inn i sørboreal sone. Arten er nå utbredt på Østlandet inn til He Ringsaker og langs hele kysten til SF Vågsøy. Arten er reknet som hardfør, med frosttoleranse ned til -21 grader, og kan forventes å dukke opp videre nordover, i hvert fall til og med Trøndelag. Den er i sterk ekspansjon fortsatt , og har stort potensiale for videre spredning og fortetning.

Arten opptrer i så store mengder at den fortrenger andre busker eller skaper et nytt busksjikt der den har etablert seg. Etableringen skjer for en stor del i sårbare og sjeldne naturtyper og påvirker også sårbare/sjeldne arter. Arten har stor fruktproduksjon som kan påvirke balansen mellom stedegne planter med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer dem.

Først observert i Norge
Vf Tjøme: Krukehavna - Lilleskogen - 1966
Første observerte etablering i Norge
Vf Tjøme: Krukehavna - Lilleskogen - 1966
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Sentral-Kina: Sichuan, Hubei.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
15 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1966 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 5

  2. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    81 - Mørketall: 10

  3. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    165 - Mørketall: 10

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Dielsmispel Cotoneaster dielsianus er innført som hagebusk. Den er trolig kommet i kultur i nokså ny tid. Det første funnet som forvillet ble gjort i Vf Tjøme: Krukehavn i 1966, og fram til 1977 var det bare to funn til (VA Kristiansand: Kalkheia og Bu Drammen: Bragernesåsen). Fra 1977 ble det årvisst og snart flere ganger pr. år gjort nye funn, med nærmest en eksplosjon i funn og nye forekomster fra 1980. Arten er nå utbredt på Østlandet inn til He Ringsaker og langs hele kysten til SF Vågsøy. Arten er reknet som hardfør, med frosttoleranse ned til -21 grader, og kan forventes å dukke opp videre nordover, i hvert fall til og med Trøndelag. Den er allerede hyppig, men har stort potensiale for videre spredning og fortetning.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Fryer, J. & B. Hylmö 2009. Cotoneasters: a Comprehensive Guide to shrubs for flowers, fruit, and foliage. Timber Press, Portland, OR. 344 pp
Naturtyper
  • Kulturmarkseng

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • Massedeponier

  • grus- og steinmarkskratt

  • kalkfattig grunnlendt mark

  • grunnlendt lågurtmark

  • grunnlendt kalkmark

  • blåbærskog

  • lyngskog

  • svak lågurtskog

  • lågurtskog

  • lågurtkalkskog

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år