NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Aruncus dioicusskogskjegg

Svartelistet

Høy risiko   HI:4ab,2eg

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 3   Mer enn 10 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 100000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Skogskjegg er pr. i dag kjent med 246 forekomster (mørketall 20) i 16 fylker (alle til og med Nordland), hver forekomst med minst 20 individer (noen er opplyst til "tusenvis"). Dette gir et minimumsestimat på ca. 100.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    PVA og prosentvis beregning

c Naturtypekolonisering

  • Alle friske til middels fuktige, middels til meget næringsrike skogtyper.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Skogskjegg Aruncus dioicus er en moderat langlevd, flerårig urt med regelmessig blomstring og frøsetting og med spredning av fruktene (smånøtter) passivt, med vind og med dyr over korte til middels distanser. Arten er særbu, dvs. med egne hann- og hunnplanter, og frøformering skjer rimeligvis bare i bestander der begge kjønn er til stede. Arten er en populær hagestaude som dyrkes i stort omfang. Den er herdig til og med nordboreal. Den er i rask spredning og naturalisering i størstedelen av landet til og med mellomboreal, lokalt også i nordboreal. Den ble registrert forvillet første gang i 1923 ved Bærums Verk i Ak Bærum, allerede da naturalisert i skog. Siden da har arten økt voldsomt, med 50-100 % økning pr. tiår, og spesielt fra 1980 og utover. Arten er nå etablert i alle fylker nord til og med Nordland, kanskje også i Troms, og fyller nesten sitt potensielle areal, men med stort potensial for videre fortetting. Hovedetableringen skjer i skog og skogkanter, med meget effektiv frøreproduksjon og mellomdistansespredning av frukter. Den naturaliseres i stort omfang i nesten alle friske til fuktige, middels til meget næringsrike skogtyper (både lauvskog og barskog) og er meget ekspansiv, med effektiv fortrengning av stedegne arter. Arten har bare vært i rask ekspansjon i 30 år (lite for en flerårig art), men er allerede en alvorlig forurensning i norsk natur.

Først observert i Norge
Ak Bærum: Bærums Verk - 1923
Første observerte etablering i Norge
Ak Bærum: Bærums Verk - 1923
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
  • Asia
  • Europa Sør

Fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa, Kaukasus, Sentral- og Øst-Asia, vestlige og østlige Nord-Amerika (Stillehavsstatene og Atlanterhavsstatene).

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Vurdert til "høy risiko" i Norsk svarteliste 2007.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1923 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    7 - Mørketall: 5

  3. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    17 - Mørketall: 5

  4. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    75 - Mørketall: 10

  5. Periode
    1980 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    246 - Mørketall: 20
    Forekomstareal
    280000

  6. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    145 - Mørketall: 20

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Skogskjegg Aruncus dioicus er en populær hagestaude og ble registrert forvillet første gang i 1923 ved Bærums Verk i Ak Bærum, allerede da naturalisert i skog. Siden da har arten økt voldsomt, med 50-100 % økning per tiår, og spesielt fra 1980 og utover. Arten er nå etablert i alle fylker nord til og med Nordland, kanskje også i Troms, og fyller nesten sitt potensielle areal, men med stort potensiale for videre fortetting. Hovedetableringen skjer i skog og skogkanter, med meget effektiv frøreproduksjon og mellomdistansespredning av frukter.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
Naturtyper
  • Åpen skredmark

  • Kulturmarkseng

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • Flomskogsmark

  • Åpen flomfastmark

  • lågurtlyngskog

  • lågurt-lyngkalkskog

  • lågurt-lyngfuktskog

  • lågurt-lyngkalkfuktskog

  • småbregneskog

  • svak lågurtskog

  • lågurtskog

  • lågurtkalkskog

  • storbregneskog

  • høgstaudeskog

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år