NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Aronia ×prunifoliapurpursurbær

Svartelistet

Høy risiko   HI:4b,2e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 240
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Purpursurbær er pr. i dag kjent med 16 forekomster (mørketall 5) i 8 fylker, hver forekomst med (trolig) ca. 3 individer. Dette gir et estimat på ca. 240 individer..

Forventet levetid konklusjon 100 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Har ikke data
Andre trofiske interaksjoner Øvrige arter - Har ikke data

Kriteriedokumentasjon

Purpursurbær Aronia ×prunifolia er en middels stor busk fra østlige Nord-Amerika. Den har effektiv frøreproduksjon med saftige bærepler som spres med fugl, potensielt over lange avstander (km). Den er en relativt ny busk i norske hager og som bærbusk i kommersiell dyrkning. Den har hatt en rask spredning fra første funn i 2001 i Øf Sarpsborg: Opsund, på tømmerdeponi, og 2005 som etablert i Ak Bærum og Ro Rennesøy, med raskt økende funnfrekvens. Mengder av frøplanter er observert ved flere plantninger; dette er data som ikke er med i herbariedokumentasjonen. Arten kan forventes å ha en rask spredning ut i norsk natur i nær framtid. Den vil trolig ha sitt største potensiale på nedre Østlandet, kanskje nord til Mjøsa, på Sørlandet og Vestlandet, kanskje også i Trøndelag. Arten selges i dag med feilaktig navn - A. melanocarpa - først og fremst fra frøkilde Moskva. Denne kraftige typen med særlig store frukter dyrkes i dag for saftproduksjon her i landet. Den er svært ensartet ved frøformering, muligens apomikt. Den er blitt mye brukt i store felt, og økende forekomst må forventes. Arten er funnet - som ventet - på diverse typer skrotemark, men omtrent halvparten av registrerte forekomster er i mindre påvirkete naturtyper: kystlynghei, strandberg og strandkratt, grunnlendt mark på kalkgrunn, flommark og flommarkskog. Arten har et meget stort, ikke realisert potensiale i Norge og forventes å bli et problem i norsk natur, kanskje særlig på Sørlandet og Vestlandet. Den kan føre til forskyvning i balansen mellom organismegrupper på grunn av sin særlig store fruktproduksjon, noe som påvirker hvilke bærbusker fuglene utnytter og sprer, stedegne eller fremmede.

Det norske materialet i herbariene varierer i morfologi, både i blad og frukter. Vi fører alt foreløpig til purpursurbær, men det kan tenkes at noe av det hører til den ene og/eller den andre av de to andre artene: A. melanocarpa og A. arbutifolia (begge foreløpig behandlet som dørstokk-arter). I hagebruket dyrkes en storfruktet sort til saftproduksjon, betegnet som 'frøkilde Moskva'. Denne er funnet forvillet i Ak Oslo og Bærum og Vf Sandefjord, men er sikkert oversett. En annen sort har mange, små, svarte og blanke frukter og betegnes som 'Hugin'. O.B. Hansen (UMB) antar at denne er Aronia melanocarpa, noe som godt kan være riktig, men det trengs nærmere undersøkelse før dette er fastslått. Denne typen med små frukter synes å være den som er oftest forvillet foreløpig (13 av 16 belegg i samlingene).

Først observert i Norge
Øf Sarpsborg: Opsund - 2001
Første observerte etablering i Norge
Ak Bærum: Engervatnet; Ro Rennesøy: Galta, ved Mortevika - 2005
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Østlige Nord-Amerika.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Utlandet

Omtalt i flere kilder som invasiv i Nederland, Storbritannia, Latvia og Canada, bl.a.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
15 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    16 - Mørketall: 5

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Purpursurbær Aronia xprunifolia er en relativt ny busk i norske hager og som bærbusk i kommersiell dyrkning. Den har hatt en rask spredning fra første funn i 2001 i Øf Sarpsborg: Opsund, på tømmerdeponi, og 2005 som etablert i Ak Bærum og Ro Rennesøy. Mengder av frøplanter er observert ved flere plantninger, data som ikke er med i herbariedokumentasjonen. Arten kan forventes å ha en rask spredning ut i norsk natur i nær framtid. Den vil trolig ha sitt største potensiale på nedre Østlandet, kanskje nord til Mjøsa, på Sørlandet og Vestlandet, kanskje også i Trøndelag.

Det norske materialet i herbariene varierer i morfologi, både i blad og frukter. Vi fører alt foreløpig til purpursurbær, men det kan tenkes at noe av det hører til den ene og/eller den andre av de to artene: A. melanocarpa og A. arbutifolia (begge foreløpig behandlet som dørstokk-arter). I hagebruket dyrkes en storfruktet sort til saftproduksjon, betegnet som 'frøkilde Moskva'. Denne er funnet forvillet i Ak Oslo og Bærum og Vf Sandefjord, men er sikkert oversett. En annen sort har mange, små, svarte og blanke frukter og betegnes som 'Hugin'. O.B. Hansen (UMB) antar at denne er Aronia melanocarpa, noe som godt kan være riktig, men det trengs nærmere undersøkelse før dette er fastslått. Denne småfruktete typen synes å være den som er oftest forvillet foreløpig (13 av 16 belegg i samlingene).

Naturtyper
  • Skrotemark

  • vegkant

  • jernbane

  • deponi for organisk avfall

  • tømmerdeponi

  • grunnlendt kalkmark

  • Flomskogsmark

  • Åpen flomfastmark

  • Kystnær grus- og steinmark

  • øvre strandberg

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med ubarka rundtømmer

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra hagebruk

    (Kun i fremtiden)
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år