NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Papaver rhoeaskornvalmue

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1560
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Kornvalmue er på 2000-tallet kjent med 78 forekomster (mørketall 2) i 9 fylker, hver forekomst med anslagsvis 10 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 1560 individer.

Forventet levetid konklusjon 100 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Kvalifisert anslag

Kriteriedokumentasjon

Kornvalmue Papaver rhoeas stammer fra Middelhavsområdet. Arten er et velkjent syn fra kornåkrer i Danmark og Sør-Sverige. Det har vært antatt at arten har vært stabil i åkrer også i Norge, men funnopplysningene tyder ikke på dette. Riktignok nevnes arten hos Gunnerus (1776), men det er uvisst om det dreier seg om en hageplante eller en "vill" plante, eller om det i det hele dreier seg om en norsk plante. Arten fantes trolig i landet i første halvdel av 1800-tallet, men den første sikre dokumentasjonen ved et herbariebelegg er fra 1858. Blant de nesten 50 funnene fra 1800-tallet er det ingen opplysninger om åker, derimot mange om eng (dvs. innkommet med såfrø), og flertallet gjelder ballastplasser. Arten synes dermed å ha kommet inn med ballastjord og grasfrø på 1800-tallet. Funnfrekvensen har en U-formet kurve, med mange funn i ballastperioden (fram mot 1920), nokså få funn i en mellomperiode (1920-1970), storparten av disse ved møller og på kornkaier, og en klar økning etter 1970 da arten dukker opp på nysådde veikanter over nesten hele landet samtidig som den blir tatt inn i hager, går inn i pynte-tørrbuketter (med kapsler med frø) og også i fuglefrø. Det er foreløpig ikke dokumentasjon for reproduksjon over flere år på samme sted, men arten har potensiale for dette med bare en liten temperaturøkning. Særlig gjelder dette Vestfold der det er en dobling i funn fra 1961-1980 til 1981-2000 og en firedobling fra 1981-2000 til 2001-2011 (NB! bare ti år). Et slikt mønster tyder vanligvis på reproduksjon og egenspredning. Mønsteret i Vestfold gjenspeiles ikke i noe annet fylke.

Arten er ettårig med frøreproduksjon, men reproduksjonen er ikke særlig effektiv i Norge, og langlevde populasjoner er ikke kjent. Arten er kommet inn på mange ulike vis, bl.a. med korn og med ballastjord, men nesten alle nyere forekomster skyldes forurensning i såfrø og forvilling fra hager. Arten har ikke etablert seg og representerer ingen trussel mot norsk natur, nå eller i framtida.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Oslo - 1858
Naturlig opprinnelse
  • Afrika
  • Asia
  • Europa Sør

Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia).

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1858 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    43 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Nordland
    • Finnmark
    Antall forekomster
    27 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    14 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    15 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    22 - Mørketall: 2

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sør-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    53 - Mørketall: 2

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sør-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    78 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Kornvalmue Papaver rhoeas stammer fra Middelhavsområdet. Arten er et velkjent syn fra kornåkrer i Danmark og Sør-Sverige. Det har vært antatt at arten har vært stabil i åkrer også i Norge, men funnopplysningene tyder ikke på dette. Riktignok nevnes arten hos Gunnerus (1776), men det er uvisst om det dreier seg om en hageplante eller en "vill" plante, eller om det i det hele dreier seg om en norsk plante. Arten fantes trolig i landet i første halvdel av 1800-tallet, men den første sikre dokumentasjonen ved et herbariebelegg er fra 1858. Blant de nesten 50 funnene fra 1800-tallet er det ingen opplysninger om åker, derimot mange om eng (dvs. innkommet med såfrø), og flertallet gjelder ballastplasser. Arten synes dermed å ha kommet inn med ballastjord og grasfrø på 1800-tallet. Funnfrekvensen har en U-formet kurve, med mange funn i ballastperioden (fram mot 1920), nokså få funn i en mellomperiode (1920-1970), storparten av disse ved møller og på kornkaier, og en klar økning etter 1970 da arten dukker opp på nysådde veikanter over nesten hele landet samtidig som den blir tatt inn i hager, går inn i pynte-tørrbuketter (med kapsler med frø) og også i fuglefrø. Det er foreløpig ikke dokumentasjon for reproduksjon over flere år på samme sted, men arten har potensiale for dette med bare en liten temperaturøkning. Særlig gjelder dette Vestfold der det er en dobling i funn fra 1961-1980 til 1981-2000 og en firedobling fra 1981-2000 til 2001-2011 (NB! bare ti år). Et slikt mønster tyder vanligvis på reproduksjon og egenspredning. Mønsteret i Vestfold gjenspeiles ikke i noe annet fylke.

Naturtyper
  • kunstmarkseng-kant

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år