NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Meconopsis cambricagul valmuesøster

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4ab,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 11000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Gul valmuesøster er pr. i dag kjent med 36 forekomster (mørketall 10) i 8 fylker, hver forekomst med anslagsvis 30 individer i snitt. Dette gir et estimat på litt under 11.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg

Kriteriedokumentasjon

Gul valmuesøster Meconopsis cambrica er en flerårig, men ikke svært langlevd urt ,som stammer fra Vest-Europa og finnes spontant nord til England. Den har effektiv frøreproduksjon. Frøene spres ved å slynges ballistisk ut av kapslene, over korte distanser. Arten er innført som hagestaude, trolig først i siste halvdel av 1900-tallet. Første forvilling er registrert så sent som i 1962 i Ro Karmøy: Skudeneshamn, men arten kan da allerede ha vært etablert på Vestlandet (Rogaland - Hordaland). Deretter har den økt jamt på Vestlandet mens noen forekomster på Østlandet har vært stabile, men ikke ekspansive. Det er brukt høge mørketall for denne arten. Den blir knapt samlet av vestlendingene, til tross for at den nå er vanlig mange steder, f.eks. over store deler av Bergen by og omegn. Arten har stort og varig potensiale over hele Vestlandet og vestre Sørlandet (Vest-Agder), men kanskje ikke ellers i landet.

Arten ekspanderer meget sterkt med 140 % økning i forekomster pr. tiår de siste 30 år. Den har etablert seg meget sterkt på Sørvestlandet og Vestlandet på vei- og stikanter, i skogkanter og i hagekanter, vesentlig på ulike typer skrotemark (vid betydning). Den har ikke noen betydelig fortrengningseffekt og forventes heller ikke å få det. Andre negative effekter er ukjent.

Først observert i Norge
Ro Karmøy: Skudeneshavn - 1962
Første observerte etablering i Norge
Ro Karmøy: Skudeneshavn - 1962
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Vest-Europa, spontan nord til England.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1962 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    7 - Mørketall: 5

  2. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Nordland
    Antall forekomster
    24 - Mørketall: 7

  3. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Troms
    Antall forekomster
    36 - Mørketall: 10

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Gul valmuesøster Meconopsis cambrica er forholdsvis ny som hagestaude i Norge. Første forvilling er registrert så sent som i 1962 i Ro Karmøy: Skudeneshamn, men arten kan da allerede ha vært etablert på Vestlandet (Rogaland - Hordaland). Deretter har den økt jamt på Vestlandet mens noen forekomster på Østlandet har vært stabile, men ikke ekspansive. Det er brukt høge mørketall for denne arten. Den blir knapt samlet av vestlendingene, til tross for at den nå er vanlig mange steder, f.eks. over store deler av Bergen by og omegn. Arten har stort og varig potensiale over hele Vestlandet og vestre Sørlandet (Vest-Agder), men kanskje ikke ellers i landet.

Naturtyper
  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • gårdstun

  • vegkant

  • park

  • kirkegård

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

  • grus- og steinmarkskratt

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig