Berberis thunbergiihøstberberis

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,3f

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 10000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Haustberberis er pr. i dag kjent med 217 forekomster (mørketall 10) i 13 fylker, hver forekomst med (trolig) ca. 5 individer. Dette gir et estimert individtall på over 10000.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    PVAs my og prosentvis beregning. Arten hadde 90% fortetning i perioden 2001-2011, men hele 1330% i perioden 1991-2000.

c Naturtypekolonisering

  • All slags skog og kratt.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Observert i Norge
Andre trofiske interaksjoner Øvrige arter - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Lågurt-grankalkskog

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Våtmarkssystemer: Flommyr, myrkant og myrskogsmark
    • NA Fastmarkssystemer: Flomskogsmark
    • NA Fastmarkssystemer: Fastmarksskogsmark
    • NA Fastmarkssystemer: Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

Kriteriedokumentasjon

Haustberberis Berberis thunbergii er en langlevd busk med frøreproduksjon. Den har saftige bær som spres effektivt med fugl, observert over flere km. Arten stammer fra Japan og er innført som prydbusk. Den ble meget populær i hager på 1960-, 1970- og 1980-tallet, særlig etter forbud mot planting av berberis B. vulgaris i kornområder (berberis er mellomvert for en rustsopp på korn). Arten hadde litt tilfeldige spredninger ut fra hager (fuglespredte, saftige frukter) fra 1967 og fram til 1980 da den regelrett eksploderte, med økning fra 7 til 100 dokumenterte forekomster i naturen på ett tiår. Prosessen har fortsatt i akselererende takt, og arten er nå så vanlig i skog nær boligområder at den knapt noteres lengre. Den er foreløpig funnet nord til Trøndelag, men har fortsatt stort potensiale for spredning og fortetning i boreonemoral og sørboreal sone, trolig nord til Nordland.

Arten spres både fra privathager og fra grøntanlegg der den brukes i meget stort omfang. Den er registrert som frøforvillet i en lang rekke naturtyper, fra bergvegger og kystlynghei til skog, men med en hovedtyngde på middels næringsrike fastmarkskoger (både gran og lauvtrær) og særlig på flommarkskog. Arten har de siste 40 årene hatt en gjennomsnittlig økning i antall dokumenterte forekomster på ca. 500 % for hvert tiår. Den nærmer seg nå sitt potensielle areal i utstrekning, men ikke i tetthet. Arten er skyggetålende og kan danne tette kratt. I naturtyper med busksjikt kan arten fortrenge stedegne busker; i naturtyper uten kan den etablere et fremmed busksjikt. Den har så stor fruktproduksjon at den kan tenkes å forstyrre balansen mellom bærspisende fugler og stedegne bærbusker.

Først observert i Norge
VA Kristiansand: Nedre Kongsgård - 1967
Første observerte etablering i Norge
VA Kristiansand: Nedre Kongsgård - 1967
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Japan.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1967 - 1970
    Fylkesforekomst
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1971 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1981 - 1990
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    7 - Mørketall: 5

  4. Periode
    1991 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    100 - Mørketall: 10

  5. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    190 - Mørketall: 10

  6. Periode
    1980 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    217 - Mørketall: 10
    Forekomstareal
    140000
    Utbredelsesområde
    668 - Mørketall: 4

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Haustbergeris Berberis thunbergii ble populær i hager på 1960-, 1970- og 1980-tallet, særlig etter forbud mot planting av berberis B. vulgaris i kornområder (berberis er mellomvert for en kornrust). Arten hadde litt tilfeldige spredninger ut fra hager (fuglespredte, saftige frukter) fra 1967 og fram til 1980 da den regelrett eksploderte, med økning fra 7 til 100 forekomster på ett tiår. Prosessen har fortsatt i akselererende takt, og arten er nå så vanlig i skog nær boligområder at den knapt noteres lengre. Den er foreløpig funnet nord til Trøndelag, men har fortsatt stort potensiale for spredning og fortetning i boreonemoral og sørboreal sone, trolig nord til Nordland.

Naturtyper
  • kunstmarkseng-kant

  • Kulturmarkseng

  • Kystlynghei

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • Flommyr, myrkant og myrskogsmark

  • Kystnær grus- og steinmark

  • Flomskogsmark

  • Nakent berg

  • Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

  • lågurtlyngskog

  • småbregneskog

  • lågurtskog

  • høgstaudeskog

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år