NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Oxalis strictastivgjøkesyre

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 10000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Stivgaukesyre er pr. i dag kjent med 49 forekomster (mørketall 4) i 9 fylker, hver forekomst med anslagsvis 50 individer i snitt. Dette gir et estimat på opp mot 10.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis anslag. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med dokumentert økning de siste 50 år.

Kriteriedokumentasjon

Stivgaukesyre Oxalis stricta stammer fra Øst-Asia og Nord-Amerika. Den synes å ha kommet inn enten med uspesifiserte transporter eller med grasfrø, først til Ak Oslo hvor den ble registrert i 1862 og siden har vært stabil, noe senere til Øf Fredrikstad, Op Lillehammer (ble aldri stabil her) og Te Kragerø. Det er få funn på ballastplasser og ved møller, så dette synes å ha vært lite viktige innførselsmåter. Arten var et sjeldent ugras fram til 1950, kanskje stabil bare i Oslo. Fra 1950 har det vært en forholdsvis jamn økning og ekspansjon, og arten har nå stabile og semi-stabile forekomst i hele det området vi rekner som potensielt: kystområdet fra Østfold og Oslo til Rogaland. Den har imidlertid stort potensiale for videre fortetting. I innlandet og nord for Rogaland er det bare tilfeldige funn, aldri to år på rad og trolig aldri med effektiv reproduksjon.

Arten er ettårig med effektiv frøreproduksjon. Frøene henger fast i sko og hjul på kjøretøyer og spres med trafikk. Den har etablert seg på ulike typer skrotemark i vid betydning, men går ikke inn i mindre berørte naturtyper. Den er fortsatt i tydelig spredning, men forventes ikke å gjøre noen skade på norsk natur.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Oslo, "Akerselven" - 1862
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Oslo, "Akerselven" - 1862
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
  • Asia

Øst-Asia og Nord-Amerika (trans-amerikansk).

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1862 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    17 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    37 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    46 - Mørketall: 3

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    49 - Mørketall: 4

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Stivgaukesyre Oxalis stricta synes å ha kommet inn enten med uspesifiserte transporter eller med grasfrø, først til Ak Oslo hvor den ble registrert i 1862 og siden har vært stabil, noe senere til Øf Fredrikstad, Op Lillehammer (ble aldri stabil her) og Te Kragerø. Det er få funn på ballastplasser og ved møller, så dette synes å ha vært lite viktige innførselsmåter. Arten var et sjeldent ugras fram til 1950, kanskje stabil bare i Oslo. Fra 1950 har det vært en forholdsvis jamn økning og ekspansjon, og arten har nå stabile og semi-stabile forekomst i hele det området vi rekner som potensielt: kystområdet fra Østfold og Oslo til Rogaland. Den har imidlertid stort potensiale for videre fortetting. I innlandet og nord for Rogaland er det bare tilfeldige funn, aldri to år på rad og trolig aldri med effektiv reproduksjon.

Naturtyper
  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år