NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Oenothera biennisnattlys

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 4500
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Nattlys er pr. i dag kjent med 45 forekomster (mørketall 2) i 10 fylker, hver forekomst med anslagsvis 50 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 4500 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs my-verdi gir en høgere kategori (3), men det skyldes trolig bare vilkårlighet i setting av grensene mellom kategoriene.

Kriteriedokumentasjon

Nattlys Oenothera biennis kommer fra Europa, men er oppstått fra innførte amerikanske forfedre. Den kom trolig inn i Norge rundt 1860 og ble i løpet av 1860- og 1870-åra funnet flere steder på nedre Østlandet. Før 1900 hadde arten etablert permanent populasjon i Østfold, Akershus/Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder, dvs. det området der den i dag har sin permanente populasjon. Innførselsmåten(e) er ikke kjent; arten er noe knyttet til gamle ballastplasser (f.eks. Valberg i Te Kragerø(, men langt fra alle tidlige forekomster kan knyttes til ballast. Såfrø er en annen mulighet. Arten har vært omtrent stabil i Norge fra før 1900 og fram til 1980, med en viss økning senere.

Arten er toårig med effektiv frøreproduksjon. Frøene har ingen spesiell spredningstilpasning, men spres med folk, dyr og transporter. Arten er kommet inn med ballast og trolig med grasfrø og ulike transporter. Den er veletablert på tørr skrotemark (i vid betydning), særlig veikanter, grustak o.l. Den går praktisk talt ikke inn i mindre påvirkete naturtyper. Den er i svak økning, men utgjør ingen trussel mot norsk natur.

Først observert i Norge
Vf Larvik: Herregårdshaven - 1861
Første observerte etablering i Norge
Vf Larvik: Herregårdshaven - 1861
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Artsdannelse i Europa (trolig Mellom-Europa), men oppstått fra innførte, amerikanske foreldrearter.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
2 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1861 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    24 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    14 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    22 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    20 - Mørketall: 2

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    26 - Mørketall: 2

  7. Periode
    1981 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart,modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    115 - Mørketall: 2
    Utbredelsesområde
    300 - Mørketall: 1,3

  8. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    45 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Nattlys Oenothera biennis kommer fra Europa, men er oppstått fra innførte amerikanske forfedre. Den kom trolig inn i Norge rundt 1860 og ble i løpet av 1860- og 1870-åra funnet flere steder på nedre Østlandet. Før 1900 hadde arten etablert permanent populasjon i Østfold, Akershus/Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder, dvs. det området der den i dag har sin permanente populasjon. Innførselsmåten(e) er ikke kjent; arten er noe knyttet til gamle ballastplasser (f.eks. Valberg i Te Kragerø(, men langt fra alle tidlige forekomster kan knyttes til ballast. Såfrø er en annen mulighet. Arten har vært omtrent stabil i Norge fra før 1900 og fram til 1980, med en viss økning senere.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Rostánski, K. & Karlsson, T. 2010. Oenothera L. - I: Jonsell, B. & Karlsson, T. (utg.), Flora Nordica 6. Thymelaeaceae to Apiaceae. - The Swedish Museum og Natural History, Stockholm. 132-148
Naturtyper
  • kunstmarkseng-kant

  • Kulturmarkseng

  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • gårdstun

  • vegkant

  • jernbane

  • havn

  • grustak

  • sandtak

  • Massedeponier

  • åpen grus- og steinmark

  • grus- og steinmarkskratt

  • grunnlendt lågurtmark

  • grunnlendt kalkmark

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Ca. årlig