NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Epilobium hirsutumstormjølke

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4ab,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 3600
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Stormjølke er pr. i dag kjent med 45 forekomster (mørketall 4) i 8 fylker, hver forekomst med anslagsvis 20 individer. Dette gir et estimat på ca. 3600 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Både PVAs my og prosentvis beregning for siste tiår gir sterkt positiv fortetning (kategori 4). Øker vi vurderingsperioden fra ett til tre tiår (1981-2011), øker fortetningsraten til 148% pr. tiår. Vi tror at raten det siste tiåret er den mest representative.

Kriteriedokumentasjon

Stormjølke Epilobium hirsutum kan ha kommet inn i Norge på flere ulike vis, med ballast (ytterst få ganger), med andre transporter og grasfrø (både tidligere og nå), og med importert plantemateriale til planteskoler og gartnerier. Arten har en noe merkelig spredningshistorie. Den ble først funnet i 1861 i de fuktige, nordvendte Ryenbergene over Gamlebyen i Ak Oslo, der den hadde en stabil forekomst over flere år. Lokaliteten er ikke langt fra ballastplassen i Grønlia, men arten er ikke sikkert påvist på noen ballastplass i Oslo. Arten hadde siden en usikker og ustabil eksistens i Oslo og Hordaland fram til 1935 da den synes å ha dødd ut i Norge, bortsett fra et tilfeldig funn i en eplehage i VA Kristiansand i 1949. Fra 1972 har den dukket opp igjen og blitt stadig hyppigere og mer utbredt, med mange stabile bestander i kystfylkene fra Østfold og Oslo til Rogaland. Dessuten er det noen mer ustabile forekomster ved planteskoler ved Mjøsa i Hedmark. Arten er nå godt etablert i Norge igjen og har trolig omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde, men med store muligheter til fortetning.

Stormjølke er en flerårig, 1-1,5 m høg urt med meget rikelig frøformering. Den har også utløpere og danner tette bestander. Frøene vindspres meget effektivt, trolig over lange distanser (km). Arten stammer fra Europa nord til Sør-Skandinavia og Middelhavsområdet. Den synes frøst å ha kommet inn i siste halvdel av 1800-tallet, men uvisst hvordan. I nyere tid har en del innførsel skjedd med gartnerivarer (planter, jord), men hoveddelen av innførselen er fortsatt ukjent. Arten inntar og kan dominere i en rekke fuktige naturtyper, spesielt i vasskanter, sumper, langs grøfter og i våt beitemark, men den er ofte nokså forbigående og har liten fortrengningseffekt. Arten er i klar økning i dag, men kan snart ha nådd sitt potensielle utbredelsesområde.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Gamlebyen, "Ryenbjergene" - 1861
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Gamlebyen, "Ryenbjergene" - 1861
Naturlig opprinnelse
  • Afrika
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Hjemlig nord til Sør-Skandinavia.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1861 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hordaland
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1921 - 1935
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hordaland
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1949 - 1949
    Fylkesforekomst
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1972 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    22 - Mørketall: 4

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    45 - Mørketall: 4

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Stormjølke Epilobium hirsutum kan ha kommet inn i Norge på flere ulike vis, med ballast (ytterst få ganger), med andre transporter og grasfrø (både tidligere og nå), og med importert plantemateriale til planteskoler og gartnerier. Arten har en noe merkelig spredningshistorie. Den ble først funnet i 1861 i de fuktige, nordvendte Ryenbergene over Gamlebyen i Ak Oslo, der den hadde en stabil forekomst over flere år. Lokaliteten er ikke langt fra ballastplassen i Grønlia, men arten er ikke sikkert påvist på noen ballastplass i Oslo. Arten hadde siden en usikker og ustabil eksistens i Oslo og Hordaland fram til 1935 da den synes å ha dødd ut i Norge, bortsett fra et tilfeldig funn i en eplehage i VA Kristiansand i 1949. Fra 1972 har den dukket opp igjen og blitt stadig hyppigere og mer utbredt, med mange stabile bestander i kystfylkene fra Østfold og Oslo til Rogaland. Dessuten er det noen mer ustabile forekomster ved planteskoler ved Mjøsa i Hedmark. Arten er nå godt etablert i Norge igjen og har trolig omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde, men med store muligheter til fortetning.

Naturtyper
  • kunstmarkseng-kant

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

  • Modifisert våtmark

  • Åpen flomfastmark

Vektorer
  • Utilsiktet introduksjon - Vektor ukjent

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med garteri-/planteskolevarer

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år