NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Epilobium ciliatum glandulosumalaskamjølke

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,3e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 3   Mer enn 10 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1500000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Alaskamjølke er pr. i dag kjent med 382 forekomster (mørketall 20) i alle fylker unntatt Finnmark, hver forekomst med minimum 200 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 1.500.000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Kvalifisert anslag. PVAs negative my-verdi er uforenlig med artens dokumenterte økning og fortetning de siste 50 år, og den prosentvise beregningen underestimerer økningen.

c Naturtypekolonisering

  • Allslags fuktige naturtyper, menneskeskapte, påvirkete og mindre påvirkete.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Alaskamjølke Epilobium ciliatum ssp. glandulosum er en flerårig, ca. 1 m høy urt som formerer seg med frø. Frøene har lange hår, noe som sikrer effektiv vindspredning over potensielt betydelige avstander (km). Den kommer fra vestlige Nord-Amerika og Øst-Asia (Stillehavsregionen). Det er uvisst hvilke vektorer som har brakt planten til Norge; den kan ha fulgt med både importvarer og transportmidler. Alaskamjølke inngår i stor grad i de samme naturtypene som ugrasmjølke og kan også vokse sammen med denne: ulike typer skrotemark, i grøfter, som ugras i brakk eng og beitemark og mange andre steder, kulturpåvirket våtmark, fuktige berg, sumpvegetasjon rundt innsjøer osv. Siden første påvisning i 1927 (Ho Bergen: Florida) har alaskamjølke økt jevnt og trutt, både i areal og frekvens. Den er trolig underrepresentert i innsamlingene. Den synes å være mer bundet til kyst- og fjordstrøk enn ugrasmjølke, men er også funnet i ST Røros (vinterkaldt og med kort vekstsesong). Så langt er alaskamjølke registrert til No Lofoten og i Tr Tromsø. Den vil nok bli vanligere i områder der den allerede finnes og trolig ekspandere noe nordover. Den er ikke så tilbøyelig som ugrasmjølke til å danne større bestander; alaskamjølke opptrer mer enkeltvis og i mindre grupper og vurderes å ha litt mindre negativ effekt på hjemlige arter enn ugrasmjølke, men i mange områder begynner den å dominere fullstendig i en rekke fuktige og våte vegetasjonstyper, spesielt vasskanter, grøfter og våte beiter. Også denne kan hybridisere med stedegne arter, men hybridene synes å være sterile.

Først observert i Norge
Ho Bergen: Florida - 1927
Første observerte etablering i Norge
Ho Bergen: Florida - 1927
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord
  • Asia

Vestlige Nord-Amerika og Øst-Asia (Stillehavsregionene).

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1927 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    8 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    97 - Mørketall: 5

  3. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    218 - Mørketall: 10

  4. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    309 - Mørketall: 20

  5. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    382 - Mørketall: 20

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Siden første påvisning i 1927 (Ho Bergen: Florida) har alaskamjølke Epilobium ciliatum subsp. glandulosum økt jevnt og trutt, både i areal og frekvens. Den er trolig underrepresentert i innsamlingene, men synes å være mer bundet til kyst- og fjordstrøk enn ugrasmjølke subsp. ciliatum. Så langt er alaskamjølke funnet til No Lofoten og i Tr Tromsø og er allerede den dominerende av gruppen i Vest-Norge og deler av Midt-Norge - Nordland. Den vil nok bli vanligere i områder der den allerede finnes og kanskje ekspandere nordover.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Hovda, J.T. 1973. De amerikanske artene av slekta Epilobium L. s.str. som er funnet i Norge Blyttia 31: 19-28
Naturtyper
  • kunstmarkseng-kant

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Transportutbyggingsområder

  • helofyttsump

  • kalkfattig boreal fukthei

  • intermediær boreal fukthei

  • kulturmarks-fuktrye

  • svak lågurt-kultur-marksfukteng

  • lågurt-kulturmarksfukteng

  • kulturmarkskalkfukteng

  • kulturmarksvåteng

  • kalkfattig kystfukthei

  • intermediær kystfukthei

  • kalkkystfukthei

  • fjæresone-fuktskogsmark

  • høgurt-fuktdriftvoll

  • lågurt-fuktdriftvoll

  • grøftet åpen myrflate

  • grøftet flommyr, myrkant og myrskogsmark

  • torvtak

  • Nykonstruert våtmark

  • kalkfattig myrkant

  • intermediær myrkant

  • kalkrik myrkant

  • intermediær flommyr

  • kalkrik flommyr

  • Flomskogsmark

  • Åpen flomfastmark

Alaskamjølke inngår i stor grad i de samme naturtypene som ugrasmjølke og kan også vokse sammen med denne: ulike typer skrotemark, i grøfter, som ugras i brakk eng og beitemark og mange andre steder, kulturpåvirket våtmark, fuktige berg, sumpvegetasjon rundt innsjøer osv. Den er ikke så tilbøyelig som ugrasmjølke til å danne større bestander; alaskamjølke opptrer mer enkeltvis og i mindre grupper.

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Ukjent spredningsvei

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år